Den store hemmeligheten (pause på ubestemt tid)

Et spesielt møte

Klokken var ti og plutselig hørte Lucy en høy lyd utenfor vinduet, hun gikk raskt bort, men det var ingen der, bare søppelkassen som hadde veltet. Hun gikk bort til sofaen og skrudde på tv-en.

Hun så på nyhetene: Det har vært tre drap i løpet av samme natt, i samme rom. Politiet vet enda ikke hvem drapsmannen er. Det er etterlatt kloremerker på likene, og det har vært observert to røde øyne rundt i nabolaget i dette nabolaget.

"Vent nå litt! Røde øyne?" Sa hun høyt. Hun skrudde av tv-en og dro ut av huset. Hun tok motorsykkelen og kjørte ned til skogen hun kjørte i går.

Da hun hadde kommet til stopp stedet ville hun ta en nærmere titt der hun hadde set øynene. Hun så ikke noe spesielt, men hun luktet våt hund av bladene, og det var kloremerker der de røde øynene hadde løpt på Lucy. Da hun så kloremerkene så hun også små spor, hun prøvde og følge de, de gikk et lite stykke så hun tok motorsykkelen og fulgte sporene til slutten av skogen, men der stoppet de. Det så ut som det hadde vært en sloss kamp der.

Hun dro ned til byen ved åstedet. Politiet og ambulanse-folka var der enda. Lucy gikk bort til en politibetjent.

"Hei, unnskyld meg, jeg er lærling for sykehus , de sendte meg hit så jeg skulle få lære litt om drap. Så jeg lurte på om jeg kunne få spørre deg noen spørsmål og om jeg kunne får se likene?" Spurte Lucy. Politibetjenten snudde seg, etter å ha hørt hva Lucy skulle si, for å se seg litt omkring.

"Ja, du kan stille meg noen spørsmål også kan du gå bort til en av legene ved ambulansen." Svarte han. Lucy tok fram skriveboken sin og en pen.

"Vet dere hva slags drap det var?"

"Vi er ikke helt sikre enda, men vi tror det er et dyr som bare vil drepe, det er ingenting av innvoller som mangler."

Lucy nikket og skrev ned det han svarte.

"Hva vil dere gjøre med drapsmannen eller dyret når dere fanger det?"

"Hvis det er et faktisk mennesket så vil vi jo så klart sette han eller hun i fengsel, men hvis det er et dyr så vil vi finne ut hva som er galt med det, og hvis det er for farlig så må vi avlivet det."

"Og til slutt, hva vil dere gjøre med likene?"

"Vi må først få vite hva det er som her skjedd med dem, så vil vi sende dem til noen forskere også, hvis familien vil, så gir vi dem til de."

"Ok, takk for svarene dine." Sa Lucy høflig og gikk videre bort til legene.

"Hei, unnskyld meg, jeg er her for en undersøkelse for et skoleprosjekt og hadde håpet at jeg kunne få se liken og spørre litt om de?" Spurte Lucy om til en høy man med et snillt fjes.

"Hei, eh... jeg må nok snakke litt med de andre lengene om dette er tillat, jeg er ny, men bare vent her så skal jeg snakke med de." Så gikk han bort til de andre.

Etter en liten stund så kommer det en annen lege, en jente rundt samme alder som Lucy lyst hår og briller med lyse grønne øyne.

"Hei, så du skal faktisk lage et skoleprosjekt om drap?" spurte hun, med lys stemme.

"Ja, og da hadde jeg håpet og får spørre litt om likene og om jeg kunne ha fått tatt bildet av dem?" Så smilte Lucy. Legen smilte tilbake, hun virket glad over at Lucy sa det om skoleprosjektet.

"Ja, du kan få spørre meg litt, og du kan få ta bildet, men da får du ikke lov til å vise det til noen, ok?" 

"Ja, det er greit." Svarte Lucy fort. Hun fulgte legen til til et lite hvit telt, legen ga henne en lege frakk, hansker, munnbind og noen slags blå sokker til å ha over skoene.

"Beklager, men vi slipper ikke inn noen uten at de får på seg dette. Har du et strikk eller noe, du må ha håret oppsatt." Sa hun vennlig

"Å nei da, det går fint, ja jeg har et strikk her." Sa hun fort. Legen gikk bort til et metall bord med et langt hvitt teppe. Hun tok av teppet og der lå likene. Det er to likbleke menn, brystkassen er helt kloret opp og det er masse bitemerker på armene. Lucy tok opp telefonen sin og tok et par bilder kjapt, så la hun den ned igjen og tok opp skriveboken og pennen igjen. 

"Hva tror du skjedde, med disse drapene?" Spurte Lucy og var klar til å skrive.

"Vel hvis jeg sier det jeg tror så vil du virkelig ikke tro på meg."

"Jeg har sett og hørt mye rart i livet mitt." Sa Lucy med en liten humring på slutten.

"Vel... jeg tror at det kanskje har vært en blanding av menneske og dyr."

"Så du tror at det er en varulv eller noe?" Spurte Lucy med et usikkert blikk.

"Vel, det behøver jo ikke akkurat å være det, men noe sånt ja."

Lucy nikket og noterte ned i boken sin.

"Vil du fortsette med slike drap etter du har sett dette?"

"Vel, jeg har bare sett dette en gang, men det er for veldig lenge siden, og du skal få slippe å høre den, men nei det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre."

"Et siste spørsmål, hvorfor tror du at dette kan ha noe med en blanding av menneske og dyr, og ikke tro at det er et dyr som andre?"

"Det er litt vanskelig å svare på, jeg bare tror på det" Sa hun med et lite smil på slutten. Så følger hun Lucy ut, men før de skiller lag stopper hun Lucy et lite sekund.

"Hvis det er noe spesielt du vil snakke om så ring meg." Sa hun og ga Lucy kortet sitt, Lucy smilte og gikk, hun la kortet i lumen sin med boken og pennen sin. Hun så på klokken og den var allerede halv sju, hun satte seg på motorsykkelen og dro hjemover. 

Hun kunne fortsatt ikke stoppe å tenke på de store blod røde øynene, kanskje hun hadde dagdrømt og hallusinert at såret var der og var så overbevist om det at hun hadde på seg kompressoren.

Da hun kom hjem lå det en lapp på kjøkkenbenken. Lucy viste at det kun var fem personer som hadde tilgang til huset, henne selv, moren, Roar, datteren hans og Alex. 

Moren til Lucy var bestevenn med moren til Alex, så de vokste opp som nesten søsken, Alex var nesten hele tiden hos dem og Lucy var nesten hele tiden hos han, så da bestemte mødrene seg for at de kunne få en nøkkel vil hverandres hus. Men selv om de ikke har snakket så mye sammen i det siste så bryr de seg om hverandre. Tiden har gått så fort og for en liten stund siden så kranglet de om en spesiell ting og etter det så har de ikke snakket sammen.

Hei, jeg vet at vi ikke har snakket sammen siden... ja du vet. Så jeg tenkte, siden det var mest min feil så vil jeg at vi skal henge sammen igjen. I morgen skal det var et motorcross show, og jeg vet at du elsker det så jeg håpet at du kanskje ville være med på det, ring meg i morgen om du vil, håper du vil. Alex 

Han vet virkelig hvordan han skal bli venner med meg igjen, men det er vel kanskje ikke så rart når vi har vært sammen i ca hele livet. Tenkte Lucy med et smil. Hun laget seg middag og satte seg for å se på tv, hun hadde bare satt på en film uten å tenke over hva den handler om, men hun likte den. Alt hun egentlig kunne tenke på var morgendagen og hva som kunne skje. 

Enda en gang hørte hun lyden som fra i mores, hun gikk ut for å se, igjen. Den eneste forskjellen nå er at den er noen der. En høy man med en hettejakke over hode, så hun kunne ikke se ansiktet, i det Lucy skulle snu seg, kikket denne mystiske mannen på henne, og der var de. De røde øynene, hun fant seg igjen i enda en transe.

________________________________________________________________________________

Hei, jeg håper at dere liker denne "serien", jeg skal prøve å legge ut neste del fortere enn den forrige, hvis det er noe dere lurer på så er det bare å spørre.