Den store hemmeligheten (pause på ubestemt tid)

De røde øynene

Lucy hadde akkurat dratt fra venninnen sin Lydia. Hun kjører alltid igjennom en lang skog. Lucy har alltid likt naturen og den er raskere enn den kjedelige motorveien. Hun elsker at det svarte lange håret flagrer i vinnen og når hun kommer hjem så er det fylt av blader.
Midt på veien stopper plutselig motorsykkelen.
«Å, kom igjen da! Den har jo nesten full tank.» Hun snakker ofte til seg selv når hun er alene.
«Kom igjen!» hun prøvde flere ganger å starte den, men ingen respons.
Plutselig hørte hun lyder, noen kvister som knakk og rasling fra noen busker.
«Hallo? Er det noen der?» Hun så nøye rundt, men ingen svarte og det var ingen i sikte. Bare mørke. Månen var full og sto på sitt høyeste.
Lucy ristet litt på hode og fokuserte på motorsykkelen. Etter noen forsøk til, hørte hun et høyt knekk av en kvist.
«Nå vet jeg at jeg hørte noe. Hvem der?» ropte hun mens hun så enda nøyere i mørket. Hun så fortsatt ingenting, men plutselig dukket det opp to røde øyne. De så veldig fokuserte ut på Lucy. Lucy følte et grøss nedover ryggen og holdte pusten når hun fikk øyekontakt med de røde øynene. Hun pustet sakte ut igjennom munnen.
De røde øynene fulgte nøye med på Lucy. De så sint ut. Lucy var hypnotisert av de røde øynene. Hun fulgte ikke med på at det ble en stor vinn rundt henne. Brått kom øynene fort møt henne. Hun følte at det gjorde sikkelig vondt i høyre siden av magen, like over hoften. Hun falt og de røde øynene forsvant i mørket. Motorsykkelen startet igjen og Lucy  første en stor smerte over hoften på høyresiden. Hun så nede og hun så at hun hadde blitt bitt. Hun virket både redd og sjokkert på samme tid.
Hun satte jeg på motorsykkelen og kjørte fort resten av veien. Da hun kom hjem løp hun inn på badet, moren var ikke hjemme enda uansett. Hun så nøye på såret. Det var dypt, men det var ikke så mye blod hun hadde mistet. Hun tok førstehjelp skrinet og renset det så fort som mulig, så la hun et kompress over det. Så tok hun er kjapp varm dusj og la seg i sengen, men kose pysjen hennes på, og sovnet.
Neste dag ringte det på telefonen hennes. Det sto «mamma». Lucy plukket den opp.
«Hallo?» svarte hun med en trøtt stemme.
«Hei vennen, vi er fortsatt i Bergen vi.» sa moren med en vennlig stemme. Moren til Lucy har giftet seg på på nytt med en som heter Roar og han har en datter på samme aldre som Lucy.
«Åja, når kommer dere hjem da, tror du?» spurte Lucy.
«Vi sitter litt fast her. Det er en stor storm her og Roar får helt panikk, men vi skal prøve å komme hjem før du skal den ferien med Lydia, men jeg må nesten gå her nå før Roar ødelegger alt her, glad i deg» sa hun og la på før Lucy fikk svare tilbake.
Glad i deg å tenkte hun trist.
Hun reiste seg opp og gikk på kjøkkenet for å finne noe å spise. Hun tok noen kjøttkaker fra gårsdagen. Så skiftet hun klær og gikk på badet for å se på bittet. Men da hun tok av kompressoren så var det ikke noe bitt der. Lucy skjønte ingenting. Hvordan kunne det bare ha forsvunnet? Kanskje hun bare drømt alt sammen? Nei, det kunne ikke være i hode hennes, hun hadde jo på kompressoren. Men de røde øynene, hun er helt sikker på at de faktisk var der. Hun kunne ikke slutte å tenke på de.