The love game

Sykehuset // 2

//Lucas//
Jeg gikk hjem og åpner forsiktig opp vinduet til rommet mitt. Jeg giddet ikke å gå på skolen. Jeg hadde kjempe vondt i hodet og klarte ikke å tenke klart.

Plutselig banket det på. "Kom inn" sa jeg trøtt. Ally kom inn og jeg så at hun hadde grått. "Johanne.." sa hun, men klarte ikke å si noe mer og viste meg telefonen hennes.

Johanne:

Hah, Christian kommer aldri til å si ja til Ally, lol xDD

Ally:

Wtf, det er meg Johanne!

Johanne:

Åi, feil chat..

Ally:

Hvorfor skrev du det?!

Johanne:

hva da?

Ally:

om meg og Christian.

Johanne:

Fordi det er sant. Ingen liker deg jo!

{Dette nummeret har blokkert deg}

Jeg ble sjokkert da jeg så det. Johanne og Ally har vært bestevenner siden barnhagen. Dem var ganske lik og fortalte nesten alt til hverandre, men nå.. Johanne er en bitch.

Jeg klemte henne. "Alt kommer til å bli bra.. hun er bare en bitch" sa jeg. Hun nikket seg enig og tørket bort tårene og jeg så at hun prøvde hardt å ikke gråte igjen.

"Få alt ut.." sa jeg og smilte forsiktig.

-************-

Etter alt som skjedde i går så sov Ally i rommet mitt.

Ringeklokken ringte og jeg slo den brått ned. Jeg sto forsiktig opp og så på Ally som fortsatt sov. Jeg håper det går bra med henne.

Jeg sto opp og kledde på meg en grå t-skjorte, svart bukse og noen hvite sokker. Det var egentlig det første jeg fant.

Jeg gikk trøtt ned og til kjøkkenet. Jeg åpnet kjøleskapsdøra og tok et eple. Jeg tok et bit av eplet. Den var sur.
"Hvorfor kjøpte vi den?" Sa jeg nesten kald.

Jeg så på klokka.
SHIT!!
Klokka var halv ni. Skolen begynte for en halvtime siden! Jeg tok opp sekken min som var i stua og løp ut døra.

Jeg var sliten etter all den løpingen. Jeg stoppet og satt meg på en Stein. Jeg må fortsatt løpe fem minutter til. Jeg tar derfor buss til vanlig.

Plutselig hørte jeg noen skrike. Tror det var ei jente. Jeg løp litt også gikk forsiktig til der skriket kom fra. Ok, jeg så ingen jenter der.

Jeg prøvde å se hvem det var. Også så jeg det. Colton og gjengen hans mot en stakkars gutt. Kanskje han var i vår alder, eller litt mindre.

Jeg samlet all jeg hadde av mot og gikk til dem.
"Dere kan ikke bare mobbe han for ingenting!" Sa jeg sur til dem. Colton så bare på meg med et tomt blikk.

En fyr som hadde blond krøllete hår og grønne øyner kom til meg. Øynene hans var egentlig ganske mørke da. Han var litt høyere enn meg. det var alle dem.