Fuck cancer

Går det bra med deg?

Gresset under meg flyr forbi, lyden av hover som galopperer synger i luften rundt meg. Vinden får håret mitt til å ligge seg bakover mens eg kjenner den deilige norske sommerluften trenge seg inn i neseborene mine. Eg holder meg fast i det tjukke håret hennes i det vi hopper over gjerdet i enden av enga. Vi flyr og eg kjenner hun bruke alle musklene hun har i kroppen til å hoppe over hun er på vei til å lande før...

*pip pip pip*

«Årg hold kjeft» sa eg å slo til ved siden av meg.

«Ahh» sa en kjent stemme ved siden av meg.

En stemme som får hjertet mitt til å hoppe over ett slag, en stemme eg bare elsker å høre.

«Unnskyyyld» sa eg beende mens eg satt meg opp å skrudde av vekkerklokken før eg ble dradd ned igjen og to muskulære armer hold godt rundt meg.

«Kom igjen opp å hopp kjære» sa eg og klappet han på brystet før eg reiste meg opp og gikk bort til skapet og tok ut noen vanlige klær.

«Du vet, det er ikke vits i å ta på di der?» sa han med et sjarmerende smil og eg bare smelter innvendig bare av å se på han.

«Å jasså? Å hvorfor ikke det?» spurte eg mens han allerede stod forran meg på det kalde gulvet.

«Njaa, det kan hende di kommer av igjen ganskje fort då» sa han spørrende og såg nedover kroppen min mens hen bet seg i lippen.

«eg tror det er veldig liten sjangs for det, for vi skal gå om 15 min og du må i dysjen» sa eg og dyttet han unna meg i en retning. Badet.

«Javell då» sa han før han kysset meg og gikk inn på badet.
~~~
Eg opnet den store døren og inn til gangen hvor eg henter bøkene mine og går til timen.

«Malin!» roper en lys stemme bak meg. Og denne stemmen er eg alt for glad i, dette er Mira, bestevennen min.

Vi har vert venner siden barnehagen, og vi har alltid gjort alt ilag. Hun er som en søster for meg.

Eg snudde meg, og såg en slank jente kropp med brunt bølgete hår komme springende bort over mot meg og inn i armene mine og klemmer meg. Fikk ikke sett henne hele helgen, og det er faktisk evig lenge når dere har vert ilag nesten hver dag siden barnehagen.

Vi gikk inn i timen til Mr. Johnson, han er helt ok, han favoritiserer meg og eg får ganske gode karakterer i matte takket vere det. Samtidig er han ganske morsom og da.

Vi holdt ut i hele 45 minutter med matte og noe algebra greier, skjønner meg dønn ikke på det..

Meg og Mira gikk ut fra klasserommet og bort mot kantinen der Johannes satt. Han satt å spiste på ett pizza stykke, såg faktisk sykt godt ut.

Eg satt meg ned ved siden av han og låg meg på skulderen hannes med blikket mitt festet på maten hannes, han såg på meg og himlet med øynene og tok pizzaen bort til munnen min før eg tok ett tygg, ett stort ett.

Eg svelgte maten og Johannes og Mira satt der å diskuterte noe eg ikke helt fikk med meg.

Plutselig ble eg sykt svimmel og eg startet å hoste, det føltest ut som at eg ble kvelt. Som at noen holdt ett grep rundt nakken på meg. Johannes ser bort på meg.

«Går det bra med deg» sier han å holder rundt meg.

Eg bare rister på hodet som ett nei, før alt ble svart.