Sara satt og snakket i ett sted, jenten holdt aldri kjæft. Jeg stirret opp i luften, taket var ganske slitt, nesten falleferdig. "Og du skal være med!" Gliser Sara. Dankene ble brutt. "Hm?" piper jeg ut å gir hun ett spørrende blikk. "Hakke du hørt på ett eneste ord av det jeg har sagt?" Svarer hun irritert, jeg gir hun ett uskyldig blikk. "Uansett så skal du være med meg på Isac Elliot konsert!!" Roper Sara og klapper i hendene, jeg derimot braser ut i latter. "Hva er så morsomt?" Spørr Sara og setter seg nærmere meg. "Jeg? Isac konsert?,drøm." Svarte jeg. "Hallo jeg har allerede kjøpt billetter til oss begge!" Roper Sara, og nærmest slår meg på legget. "Så synd da." Svarer eg å ser ned i magasinet eg hadde på fanget. Sara tok magasinet brettet det og kastet det vekk. "Eg var nesten ferdig med det der." Svarer eg irritert. "Du blir med." Svarer Sara kort. "Du er bestevennen min,du sa vi skulle oppleve nye ting sammen, og jeg har kjøpt billetter til deg." Svarer Sara trist. Jeg hatet så se Sara trist, det var ille, fordi hun alltid smiler og er så glad. "Javel, men bare for din skyld." Svarer eg hissig. Sara lyser opp. "Tusentakk!" Roper rundt og klemmer så hardt at jeg nesten ikke for puste. "Konserten begynner 7, jeg henter deg her, vær klar!" Gliser Sara og stormer ut rommet. "Vent hva?!" Roper jeg etter hun, men hun hadde allerede gått ut. Jeg sikkert fort på klokken på nattbordet, klokken var 2. Når jeg tenker meg om, så hadde eg faktisk aldri sett isac før, hadde bare hørt musikken, jeg så han engang i ett blad, men bladde rett forbi, jeg vet ikke hvorfor jeg har så mye imot han, jeg bare har det.
Jeg reiste meg opp, tok på meg skoene og gikk ut av leiligheten, jeg var sulten og måtte ha noe å spise, kjøleskapet hadde ikke noe særlig i, og mamma var på jobb, de gir hun rett og slett ikke nok lønn. Jeg gikk bortover til en liten cafè rundt hjørnet, i det skulle gå inn, traff noe hardt meg, og jeg la på bakken. "Herregud, se deg for!" Freste eg til fyren som stod foran meg. "Unnskyld!" Gjentar han ettpar ganger og hjelper meg opp. Jeg ser på han, noe var kjent med han, men jeg kunne ikke helt sette fingeren på det. "Jeg må gå nå" Sa han fort, og føk forbi meg, jeg rakk ikke å si noe. Men det var noe virkelig kjent med han..
Litt kjedelig del, men blir bedre.
