Loved by a criminal|Fullført

Daten|Del 8

Tiden hadde gått, og det var ikke lenge til jeg skulle treffe Leo. Han hadde skrevet navn på resturanten vi skulle på, og spurt om jeg kunne komme meg dit selv om han kjørte meg hjem, fordi han fikk ikke noe tid til å hente meg. Selvfølgelig gikk det fint, det var ikke noe særlig langt til resturanten. Det jeg tenkte mest på var 'Hva skal jeg ha på meg?'. Jeg hadde letet gjennom hele skapet mitt og hadde bare funnet to kjoler jeg egentlig ikke ville ha en gang.. Men det måtte bli en av de. Jeg sto i sikkert ti minutter med tenking fant jeg ut av hvilken jeg ville gå med. Jeg tok den på meg, sminket meg fint og fant noen sko som passet perfekt til kjolen. Jeg gikk ut av huset for å dra til resturanten å møte han der. Det var ikke så langt å gå, så jeg bestemte meg for å gå dit. Jeg gikk i ett kvarter før jeg var der. Jeg sto utenfor, lent inntil veggen og ventet på at han skulle komme. Jeg så på klokken. Han var fem minutter sen allerede, og jeg så han ikke. Jeg sukket og så opp på stjernehimmelen mens jeg tenkte. Om han ikke dukket opp kom jeg egentlig til å bli ganske så nedfor, jeg mener. Jeg hadde sett frem til dette. Leo var en veldig mystisk bok jeg gjerne ville åpne mer og mer, og jeg visste såvidt noe om fyren enda.

Jeg sto i min egen boble, skvatt da Leo plutselig sto foran meg. «Jeg beklager for at jeg ble litt sen, var litt lang kø på gullsmeden,» sa han og rakk fram en liten boks som har pakket inn med et lite kort utpå. Jeg så opp på han og begynte å le litt. «Leonardo.. Du trengte virkelig ikke,» sa jeg og nølte litt med å ta imot gaven men tok den til slutt. Jeg leste kortet. «Takk for at du lappet sammen leggen min, den er nesten god som ny nå!» var det eneste som sto. Jeg så på han og begynte å le litt. «Det var ingenting,» lo jeg og begynte å pakke opp den lille innpakkede esken. Jeg kastet papiret i søpla og åpnet esken forsiktig. Det var et nydelig smykke i sølv, nederst på smykket var det en sirkel hvor det var risset noe inn i pen skrift, men veldig lite så jeg måtte se nøye. «Elvira..» hvisket jeg svakt og flirte litt, så opp på han. «Tenkte den vil passe sammen med ringen din! Jeg mener, det står bare Carmen inni ringen din, men personlig liker jeg Elvira veldig godt og syntes ikke det er et mellomnavn du skal skjule for folk,» sa han og tok smykket utav hendene mine og gikk bak meg og festet det rundt halsen min. Jeg smilte stort og snudde meg, så opp på han. «Tusen takk, du trengte virkelig ikke.. Men det var utrolig fint,» sa jeg smilende og ga han en god klem. Jeg likte han veldig godt allerede.. Men jeg følte det var veldig mye jeg ikke visste om han her enda. «La oss gå inn før de gir bordet vårt til noen andre,» sa han før han la hånden forsiktig på korsryggen min og gikk inn med meg. Berørelsen hans ga meg gåsehud på ryggen. Han var så forsiktig, akkurat som han var redd for å skade meg.

Vi ble fulgt opp i resturanten hvor det var helt tomt, ut på en balkong hvor vi hadde en fin utsikt utover byen og det var et rundt bord som var nydelig  dekt på til oss med masse fine detaljer. Jeg ble helt målløs. Det var veldig mye for å være første date. Jeg så på han, flirte litt. «Leonardo, hva er dette?» lo jeg og satte meg ned da han trakk ut stolen for meg. Jeg så på han da han satte seg, og han smilte bare. «Jeg ville gjøre det litt spesielt. Du er helt annerledes enn alle andre jenter, så det kan jo ikke være en helt vanlig date med masse andre folk rundt oss som gjør akkurat det samme vi gjør!» sa han og tok champagne fra en bøtte med isbiter og spratt den forsiktig før han helte oppi til meg og han. «Ingen vet om at dette går an. Ingen som går hit vet ikke en gang at det er en andre etasje. Den er bare for spesielle anledninger, og om du kjenner kokken her og spør pent så gjør de noe spesielt.» sa han med et smil og løftet glasset sitt. Jeg var helt sjokkert over det hele, men løftet glasset mitt. «Det er nydelig, tusen takk for at du tok meg med hit,» sa jeg med et smil fra øre til øre. Vi tok en slurk av champagnen som var utrolig god. «Fikk til og med kokken til å lage en spesiell meny til oss her,» sa han og ga meg et tjukt trykt ark med fin printet skrift hvor det sto en liten tillaget meny med luksuriøse retter. Helt ærlig visste jeg ikke hva over halvparten var, men jeg fikk øye på noe som hørtes veldig godt ut. «Jeg tror jeg prøver den nummer to,» sa jeg smilende. Han nikket og tok menyen fra meg, fikk en kelner til å komme å ta bestillingen vår.

Da vi ventet på maten satt vi å pratet om alt og ingenting. Det var så enkelt å snakke med han, men han snakket ikke om seg selv i det hele tatt. Med en gang jeg spurte han om noe svarte han veldig lite utdypende, skiftet bare tema. Noe skjulte han for meg.. Kanskje jeg bare måtte gi han litt tid. Tiden gikk, kvelden gikk og vi gikk bortover fortauet fra resturanten. «Seriøst, jeg kan ikke takke deg nok.. Tusen takk for maten og drikken, hele kvelden,» sa jeg flirende og så opp på han med et stort smil. Jeg hadde drukket litt for mye champagne, det eneste var at jeg lo litt mye og gikk litt ustødig men hodet var helt klart selvfølgelig. «Det er jeg som skal takke! Takk for at du ble med meg, hadde liksom ikke vært så gøy å sittet der alene,» sa han med en latter og la armen forsiktig rundt midjen min. Vi gikk mot leiligheten min i mørke natten, det var bare helt stille. Ingen biler kjørte forbi, ingen mensker. Det føltes ut som bare oss to. Vi stoppet utfor inngangen til leilighetskomplekset, så på hverandre. Jeg smilte forsiktig og han strøk håret mitt bak øret. «Jeg blir mer og mer interessert i deg, Elvira,» sa han med en myk stemme og så på meg. Ansiktet hans var vanskelig å lese, men det virket som han var forvirret. Forvirret over hvorfor han kanskje likte meg. Han virket ikke som en som var en kjærlighetstype. Utseendet hans sa meg at han var med på et one night stand men ikke noe mer, men det virket ikke sånn lengre. «Jeg vil vite mer.. Jeg har aldri hatt så mye interesse for en jente før, jeg mener. Jeg er nyskjerrig,» sa han lavt og så meg inn i øynene. Øynene hans var krystallblå og helt nydelige. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare på det han sa. «La oss gå ut flere ganger da, la oss prøve litt,» sa jeg lavt og så på han, presset leppene mine nervøst sammen og tenkte litt. Før jeg visste ordet av det lente han seg mot meg og la leppene sine på mine.

Ikke glem å gi en stjerne om jeg skal fortsette <3