Etter noen dager i sykestuen var jeg endelig i god nok form til å forlate den lille, hvite sengen og det kjedelige rommet. Hunter tok hånden min og førte meg gjennom en grå gang med mange dører.
«Her er soverommene til alle som bor her på basen» forklarer han og smiler stort. Han hadde ventet lenge på å vise meg rundt i basen hans, han var nesten som en unge i en godteributikk.
«Hvor er ditt rom?» spør jeg uten å tenke. Smilet hans ble fort til et glis.
«Det er i enden av gangen, men hva tenker du da? Vil du dele seng igjen?» spør han lekete og stirrer meg inn i øynene. Vi stoppet opp.
«H-hvaaaa?» utbryter jeg i det han lener seg mot meg. Jeg så inn i de grå øynene hans, som glitret vakkert. Jeg kjente parfymen hans, som var veldig sterk, men luktet godt. Sannheten var at jeg hadde faktisk lyst til å dele seng med han igjen, jeg bare føler meg så trygg når han er i nærheten. Han er så kjekk, og morsom, og søt, og beskyttende, og sterk.
«Rosa, du dagdrømmer om meg nå» sier han og får meg til å se bort fra de vakre øynene hans.
«Nei, det gjør jeg ikke» lyver jeg og kjenner at kinnene mine blir varme. Han løfter haken min opp med tommelen sin, slik at jeg møter øynene hans.
«Jo, det gjør du, det gjør alle, Rosa» sier han og legger trykk på r-en i kallenavnet mitt. Jeg la merke til hvor nær vi var. Leppene mine var bare noen centimeter fra hans.
«Jeg skal gjøre deg min i kveld» hvisker han søtt, og det får kroppen min til å krible. Jeg tror ikke jeg klarer å vente til i kveld. Han snur seg kjapt bort fra meg med en lav latter.
«Kom igjen, Rosa! Du har ikke sett det beste enda!» sier han i det han tar hånden min, og drar meg videre ned gjennom gangen. Han gjør meg så glad.
«Du, Hunter?» spør jeg når vi spiser middag i den store spisesalen, som er full av folk.
«Ja?» sier han i det han svelger ned maten sin, og ser opp på meg.
«Vet Galaxe at jeg er her?» spør jeg i det jeg stikker gaffelen min ned i salaten.
«Ja, han kommer på besøk om et par dager» sier han og sender et smil.
«Bra» sier jeg før jeg tar salaten i munnen min. Jeg ser ut i spisesalen, Hunter sitt bord var litt høyere oppe siden han er lederen. Men alle virket så glade her, og trygge, siden basen er under bakken. Jeg så på bordet vårt, som bestod bare av Hunter og meg.
«Hvorfor er bordet vårt så tomt?» spør jeg når jeg har svelget ned maten. Han la fra seg gaffelen og så opp på meg med et smil.
«Jeg ville bare at det skulle være oss to i kveld, Rosa, jeg sendte de andre ut for å finne Mr. Harren og Nate» forteller han, smilet hans forsvant etter han sa navnene, han uttalte navnene med så mye hat, som om de har tatt alt fra han. Han knyttet nevene sine.
«Hunter, slapp av» sier jeg i det jeg legger hånden min på hans, og jeg merket med engang at han ble rolig. Han så bort fra meg.
«Det er bare det at hvis de hadde tatt deg, eller drept deg, så hadde jeg blitt helt knust, du er alt for meg, Stella» sier han mykt og møter øynene mine igjen. Stemmen hans var så full av omsorg for meg, det var så søtt, men det fikk meg til å lure på om at han hat følelser for meg. Han har heletiden tatt vare på meg, og småflørtet, kunne det bety at han liker meg? For jeg vet at jeg liker han, jeg er glad i han, og kanskje noe mer enn det også. Jeg vil ha han. Men jeg må vite om han vil ha meg også.
«Har du følelser, for meg?» spør jeg usikkert. Han reiser seg fra bordet.
«La oss ta dette en mer privat plass» sier han og holder hånden ut mot meg. Jeg tar hånden hans, og følger etter.
Vi gikk til enden av gangen, der rommet hans er, det var første gangen jeg fikk se rommet. Veggene var lyse, og gulvet var laget av lukseriøs, svart marmor med gullstriper. Den svarte, store sengen hans stod midt i rommet, inntil en vegg som var laget av grå betong.
Han hadde en kommode inntil en annen vegg, og en liten sofa inntil den andre veggen.
Han lukket døren og snudde seg mot meg. Han tok hendene mine i hans, og så meg inn i øynene.
«Spør meg nå» sier han.
«Har du følelser for meg?» spør jeg igjen. Han tok den ene hånden rundt midjen min, og holdt meg nærmere han. Hele kroppen min kriblet, og jeg følte meg varm.
«Jeg er forelsket i deg, Ro- ... Stella, jeg lovde megselv at jeg ikke skulle gjøre det, men da jeg møtte deg gråtende følte jeg så mye omsorg og kjærlighet for deg, og du er så søt og morsom når du er klumsete» forteller han med en myk og søt stemme. Han legger det rosa, lange håret mitt bak øret mitt.
«Jeg har aldri vært så glad og lykkelig før jeg møtte deg, du gjør meg hel, Stella Reed, j-jeg elsker deg, Rosa» sier han og kysser kinnet mitt svakt. Jeg legger armene mine rundt nakken hans og smiler til han.
«I dag er det lykkedagen din, Hunter» begynner jeg lekete, og gliser til han. Han la den andre armen sin rundt meg.
«Fordi jeg elsker deg også» fortsetter jeg og planter leppene mine på hans. Kysset startet mykt, men ble kjapt mye hardere, leppene våre bevegde seg kjapt i takt, og det fikk meg til å ville ha han mer. Jeg hoppet opp i armene hans, og han berte meg mot sengen uten å bryte kysset.
Han ville ha meg like mye. Han la meg ned i den myke sengen hans, med han over meg. Han la den ene hånden rundt midjen min, mens den andre holdt kinnet mitt. Jeg holdt han rundt nakken, mens jeg surret det korte, mørke håret hans rundt fingrene mine. Han brøt kysset, og smilte til meg imens vi begge pustet tungt etter luft.
«Jeg elsker deg så mye, Rosa»
~~~
Hei, dette er det siste(ish) kapittelet i boken! Men som tittelen sier, så er dette bare slutten på begynnelsen, som betyr at jeg skal lage en oppfølger til denne boken, eller kanskje jeg lager flere kapittel, who knows :P
YOU ARE READING
Alene på Jorden
FantasyJorden er ødelagt og nær dommedag. Menneskene dro, men etterlot en gruppe med mennesker som har overnaturlige krefter. Stella, som er 16 år, har ikke funnet ut om hun har krefter enda. Storebroren hennes, Galaxe, blir nødt til å ta ledelsen for å r...
