Den fortapte gutten!

Tehuset

Foran meg står et lite hjemmekoselig hvitt hus. På siden av huset slynger det seg oppover en trapp opp til andre etasje. Et lite vindu henger mot venstre side over trappen. Vinduet gjetter jeg vil bli mitt ettersom mitt nye rom ligger der. På fremsiden av huset er det to vindu, en dør og en liten persienne over døren. " Så, hva tenker du?" sier Francis og gir meg et stolt smil. Jeg beundrer hele huset og snur meg mot Francis. " Det er det nydeligste huset jeg noen sinne har sett utenom barndomshjemmet mitt da" sier jeg å flirer litt. Tankene mine drifter tilbake til barndomshjemmet mitt. Til Daniel. Til June. Til min mor. Jeg merker med en gang at stemningen blir litt dyster. Følelser som har bygget seg opp over flere år. Nei slutt nå, Christopher! Du skal absolutt IKKE miste den masken din enda.

Uten at jeg merker det har Francis kommet seg bort til døren og holder på å åpne opp. Jeg bare står der. Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Legger hendene i lommen på den hullete buksen min og sparker til en stein. " Ikke bare stå der og heng nå, kom igjen inn hit!" roper Francis og går inn døren. Jeg småløper bort til den og går inn i en koselig stue. Tre store langbord står i ene siden av rommet. En bar svinger seg bortover fra ene hjørnet og til ca. midten av rommet. Bak disken står det flere hundre forskjellige krukker med te. Alle slags typer smaker og farger du bare kan forestille deg. Jeg er helt imponert. På andre siden av rommet er det en peis med krakker rundt. Krakkene er kledd med saueskinn, og på veggene henger noen nydelige malerier. Francis tenner i peisen, og går så videre bort til disken. " Te?" spør han å ser på meg. Jeg nikker og smiler mot han. Jeg går bort til ene maleriet. Et nydelig landskap med fjell og fjorder pryder lerretet. Nede i et hjørne står det med svart håndskrift "T. Lawcha"

"Vakkert bilde ikke sant?" spør Francis og har akkurat satt seg ned bak meg. Han rekker meg en tekopp og jeg setter meg ned ved siden av han.

"Ja! T. Lawcha, konen din Thea ikke sant?" spør jeg og tar en slurk av den varme teen min. Tunger min brenner litt, og jeg sitter bare å blåser på teen.

Francis nikker og ser ned i teen sin.

"Så når skal jeg få møte denne fantastiske konen din da? Hun virker jo som et fantastisk menneske, i hvert fall i følge det du har fortalt." sier jeg og smiler.

"Ja, hun var et fantastisk menneske" sier han, ser ned i teen sin og rører litt i den.

Et lys går opp for meg. VAR. Fortid. Mener han? Nei uff.

" Jeg beklager virkelig Francis" sier jeg og gir han et klapp på skulderen.

«Det er da ikke din feil, så virkelig ingenting å beklage for! Her la oss gå opp å ta en titt på rommet ditt» sier Francis å reiser seg opp fra krakken og begynner å gå mot trappen.

Jeg følger etter Francis opp trappene, og inn på et lite rom til venstre. På rommet står en enkel treseng med et par tepper fint brettet og en liten pute. Et klesskap står ensomt i hjørnet. I det andre hjørnet står en bokhylle med noen bøker og en stil foran. Og ikke minst står et nattbord med en lampe på. Jeg går bort til vinduet, åpner det og den deilige duften av natur trenger inn i rommet. Dette kan jeg bli vandt til assa.

«Dette er ditt rom. Føl deg som hjemme. Bøkene er bare til å lese til du blir grønn i ansiktet, er det noe annet du trenger så gi beskjed. Jeg skal ikke ha noe i gjengjeld bortsett fra litt ekstra arbeidskraft rundt om kring her. Og du kan bli så lenge du vil» sier Francis og smiler.

Jeg ser på han, går bort til han og gir han en klem. «Tusen tusen takk! Jeg setter virkelig pris på det. Men ett spørsmål.. hvorfor er du villig til å hjelpe en slik fattig mindreverdig som meg?» sier jeg og ser ned i gulvet.

Francis tar tak i haken min og får meg til å se rett inn i øynene hans. «Aldri si til deg selv at du er mindreverdig, og aldri la noen andre fortelle deg det!! La oss bare si at du minner meg mye om meg selv da jeg var på din alder» sier han.

Jeg gir han et smil og setter meg ned på sengen. Jeg føler meg så uendelig heldig som rotet meg bort i Francis. Han er virkelig et godt menneske fra innsiden og ut. Jeg kommer umiddelbart på at hestene med vognen står fortsatt utenfor. Kanskje jeg burde tilby meg å sette dem bort i stallen? Han sa tross alt at jeg skulle få bo her i gjengjeld med litt arbeidskraft. Jeg reiser meg opp og begynner å gå mot døren og med trappene. Francis står på toppen av trappen og roper etter meg.

«Hvor har du tenkt deg?» roper han.

«Tenkte jeg skulle sette hestene bort i stallen og kjerren på plass. Du vet, arbeidskraft.» sier jeg og smiler.

«Fire hus bortenfor til høyre.» roper han i det jeg løper ut døren.

Francis blir stående på toppen av trappen. Ser opp mot taket, flirer og sier: «Thea, som jeg savner deg. Du hadde virkelig likt Christopher. Det skal være sikkert og visst»

// heihei gjengen! Da har jeg brukt litt tid på å skrive en ny del ja. Bedre seint enn aldri tenker nå jeg. Jeg begynte på skolen igjen, 2.klasse vgs på torsdag så derfor kan jeg ikke love at jeg er SÅ flink på å oppdatere, men jeg skal prøve så godt jeg bare kan! Da skal ikke jeg mase mer. Enjoy!! Xoxo moi//