Love story

Hello again

"MAMMA!" Sa jeg. Jeg kan ikke tro mine egne øyne!

"Så dette er gutten! Jeg visste det var en!" Sa mamma truende. Knyttneven hennes var knytt.

"Ja. Hva gjør du her?" Spør jeg bitchy.

"Bare ser om du har det bra vennen..... Jeg savner deg..."

"Ok, for det første aldri kall meg vennen igjen og for det andre, du savner ikke meg. Du trenger bare noen og avskje. Jeg bryr meg lite om deg. Kan du gå?" Spør jeg.

Mamma rekker ikke og svare før Amelia starter og gråte.

"Hvem eller hva er det?!" Spør mamma og ser inn i leiligheten. Hun legger øye på Amelia.

"Please si at dere passer henne!" Roper mamma.

"Nei. Hun er VÅR datter..." Sier jeg og ser ned i det hvite marmor gulvet.

"HVA I HELSIKE?! HAR DU GÅTT FRA VETTET?! JÆVLA DRITTUNGE!" Skriker mamma.

Hun tar opp en stang og prøver og slå John.

"NEI MAMMA!" Skriker jeg.

Jeg måtte bryte inn. Mamma hadde allerede startet og slå John. Jeg tok stangen hun hadde og slo henne i magen. Hun datt ned på gulvet.

"Går det bra vennen?" Spør jeg og tar på sårene han har fått.

Han stønner.

"Unnskyld..." Sier jeg og kysser han.

Jeg hadde enda staven.

"NÅ GÅR DU UT OG DU KOMMER ALDRI TILBAKE!" Skriker jeg til mamma og peker mot døren. Mamma har et truende blikk men hun går.

Jeg løper til Amelia som ennå gråter.

"Det går bra vennen.." Sier jeg beroligende.

Jeg ga John en ispose og litt skyllevann.

Mamma er en ekte drittsekk. Punktum.