Jeg våknet av at noen berte meg. Også slang de meg ned på vått gress. Jeg åpnet forsiktig opp øynene. Foran meg sto Viole og gjengen hennes å gliste. Jeg kikket meg rundt. Hva skjedde. Jeg så spørrende på Viole. Ingen jeg gjentar INGEN!!! tar Isac fra meg så hun å gliste det oneste å ekleste smilet dere kan tenke dere. Hun tok opp en stein å kastet den i huet på meg. Det siste jeg husker er at gjengen gikk.
ISAC'S POV:
Jeg mamma pappa og Ava skulle på skogstur. Jeg vet at jeg har blitt kjent å sånn. Men man må fortsatt være den samme. Mamma hadde tenkt at Olivia skulle bli med men hun hadde ikke kommet hjem. Mamma var og er litt bekymeret. Siden hun ikke tar telefonen å sånn. Men jeg sa at hun sikert var sammen med de nye vennene hennes. Jeg må si at den jenta får.folk til å like seg fort. Men det ser ut som om hun ikke kommer så godt sammen med Viole å gjengen. men det gjør ingen. Isac nå går vi ropte mamma. Jeg tok påmeg støvlene å vi satte i veg. Vi sang å koste oss. Helt til Ava beggynte å skrike. Vi så uforstålig på henne. Men så så vi det. Olivia lå der. Mamma ringte ambulanse med en gang. Hun snakket så fort at jeg ikke skjønner hvordan et menneske kunne skjønne hva hun sa...
OLIVIA'S POV:
Jeg våknet i et hvitt rom. Jeg husket ingenting. Foran meg sto en mann i hvite klær,en annen mann en kvinne en jente på kanskje 10 år. Og en råkjekk gutt på min alder. Men spørsmålet var: Hven er de?
