"@IsacElliot follows you" sto det på skjermen. "HVA FAAAAAAAAAAAAEEEEEEEEN. FYTTI HELVETEEEEEEEEEEEEEEEE. HERREGUUUUUD.", var noe av det som gikk rundt i hodet mitt. Jeg kunne ikke tro det, mitt aller største idol begynte å følge meg på twitter. Som andre "normale" tenåringer, reiste jeg meg fra stolen min og begynte å løpe rundt i huset mens jeg skrek: "OMG OMG OMG OMG" om og om igjen.
20 minutter senere var jeg litt roligere, og satt derfor oppe i senga mi på rommet mitt. "Norske Ellioteers. Jeg må fortelle folka mine om det", var det første som poppa opp i hodet mitt. (For dere som ikke vet hva NE er, så er det en gruppe med sykt kule folk på FaceBook :))
Jeg screenshotta twitter og posta det i NE, og begynte så og vente på alle reaksjonene. "KAN DU DM'E MEG TIL ISAC?", kommenterte noen. "Isac svarer aldri i DM, da folkens.", skrev noen andre som helt klart var bittelittegrann sjalu. Dette ble til en laaang diskusjon (som vanlig, men yo, folka er dritkule fordeom).
"Men, Julia, da! Har du enda ikke lagt deg for å sove?", sa mamma, forskrekket over at jeg var våken. Jeg sjekka klokka (på mobien, lol, jeg har ikke sånn arm-dingseboms-klokke) og så spørrende på moren min. "Klokka er bare 22:00, mamma", sa jeg. Hun så på meg, himlet med øynene og mumlet noe som kunne høres ut som "dagens generasjon". Til slutt gikk hun bare, hun virket rett og slett oppgitt. Men jeg sovnet like etter, like greit ettersom det var skole dagen etter.
