HAVFRUE ULVEN

Alpha sam

(Slikt jeg ser for meg Nikki )

Nikki :
Jeg våknet brått av at noen banket på døren min «ja hva er det?» roper jeg og bankingen sluttet «emm det er meg Mikkel» hører jeg fra andre enden og jeg sukker før jeg hiver bena over sengekanten og går for å låse opp døren. «hva vill du nå da Mikkel?» sier jeg og ser på Mikkel som virker ganske oppspilt «hva har skjedd?» sier jeg og går rett i forsvars modus «slapp av Nikki , det er bare det at Alpha Sam har bedt om å få snakke med deg» han virker litt smånervøs og jeg synes det luktet mistenkelig , men jeg hadde på følelsen at jeg burde finne ut hva dette handlet om «ok.. vil han møte meg nå?» sier jeg og den en gang så rappkjefta Mikkel bare nikket og det var det som gjorde mine mistanker større på at Alpha Sam hadde truet oss med noe , men hva kunne jeg ikke tenke meg til annet en at det var jeg som rappet dokumentene hans, og det var derfor han ville snakke med meg. Jeg så på Mikkel og ga ett nikk «gi meg 5 min så er jeg ved treningsarenaen utenfor» sier jeg og lukker døren for å gjøre meg klar , jeg hiver på meg et par svarte bukser som sitter godt rundt hoftene mine , jeg finner så en Orange topp uten skuldre med blonder rundt , før jeg går til badet for å stelle meg , jeg vasker ansiktet og retter håret mitt før jeg tar en siste kikk i speilet og begynner å løpe mot treningsarenaen. Da jeg nærmet meg slakket jeg ned så jeg ble gående det siste stykket, jeg hadde enda 2 min igjen og da jeg nærmet meg porten så jeg 4 skikkelser stående, Jeg kjente igjen 2 av dem det var Mikkel og Maximus men de 2 andre kjente jeg ikke igjen så jeg regnet med det var Alpha Sam fra blood moon vally og en annen fra flokken hans mest sannsynlig hans beta. Jeg nærmet meg og en kjent lukt dukker opp og slår meg ut ett sekund før jeg skjønner at det er den gutten fra utenfor valpe sentret , jeg kan ikke ta feil av den lukten som til og med gjør ulven i meg helt i 100 av ekstase. «dere ville treffe meg» sier jeg i det jeg stopper foran dem alle 4 og kjenner fort igjen gutten fra valpe sentret , så den andre måtte være den såkalte Sam , jeg snudde meg mot han « hva ville du snakke med meg om» sier jeg likegyldig « emm jeg er Alpha Sam sin beta Max» sier han og ser nervøst på meg. Det tar noen minutter før jeg plutselig skjønner at den kjekke gutte fra i går faktisk var Alpha Sam , men jeg spiller rolig men kjenner en indre panikk på innsiden da jeg helst ville ha sluppet å snakke med han « å da tok jeg feil beklager det» smiler jeg og snur meg mot Alpha Sam « så hva var det du ville snakke om?» sier jeg og setter den ene handen på hofta « jeg ville bare informere deg om at du blir flyttet til blood moon vally om 2 dager» sier han likegyldig og ser på mobilen sin , mens Max ser forventningsfullt på meg , « jeg vet ikke hva du snakker om i morgen må jeg på et make ball før jeg kan pakke tingene mine også stikke langt vekk fra dette helvete her , også tror du at du kan bare informere om noe jeg på ingen måte har sagt meg enig i, trokke det du!» smiler jeg før jeg snur meg sint vekk «Nikki vent!» sier Maximus med en klang av Alpha tone i seg, jeg stopper opp litt og hever ett øyenbryn « serr prøver du deg enda på å styre meg med Alpha tonen» jeg rister på hodet og snøfter. Maximus ser ut til å ville si noe men ser av en eller annen grunn litt trist ut , Jeg skulle til å gå men blir holdt igjen, jeg kjenner en vidunderlige lukt og skjønner at det er Alpha Sam som holder meg igjen. Jeg snur hodet mot han ganske irritert « hva! Var ikke du opptatt på mobilen selv om det var du som ville møte meg!» knurrer jeg «jeg har ikke tid til en ubetydelig idiot som ikke engang kan snakke for seg selv, men bare stirre på mobilen sin » bjeffer jeg mot han og kjenner det stikke i hjerte så fort jeg sa det. « du er min og det er ingenting du kan gjøre med det!» knurrer han tilbake plutselig mye mer aggressiv en jeg hadde ventet meg , da han mest sannsynlig har blitt kaldt for mye verre ting en ubetydelig, etter alle ryktene å dømme om han. «slipp meg» knurrer jeg , men han holder bare enda hardere og noe i meg blir skikkelig irritert og plutselig ligger han i bakken mot porten til inngangsdøren, Mikkel sukker « hun har Alpha blod i seg så hun er ikke svak» sier han beklagende mot Sam mens jeg helt sjokkert ser med store øyner før jeg begynner å løpe mot vannet, av en eller Annen grunn føler jeg meg tryggest der, jeg hører ropene etter meg og høyest av alt Sam sin stemme og jeg skjønner at alle løper etter meg.
Da jeg nærmer meg vannet blir jeg plutselig taklet av noen bakfra så vi begge lander i sanden «la meg gå!» knurrer jeg . «slapp av!» sier en kjent stemme og jeg skjønner det er alpha Sam holder meg fast, duften av ham roer meg ned nesten med en gang , noe som irriterer meg litt , selv om det føltes helt fantastisk . jeg puster ut noen ganger « slipp meg er du snill» sier jeg og ser han rett i øynene « forsvinner du i havet vis jeg slipper deg ?» sier han og virker bekymret « kanskje» sier jeg og ser lengtende mot havet « jeg slipper deg vis du lover å ikke gjør det , for jeg må snakke med deg» sier han og ser strengt på meg. Jeg blir sittende i armene hans fanget og plutselig kom jeg på at jeg aldri har vært i nærheten av en av det motsatte kjønn på denne måten , jeg kjente gnisten mellom oss og solaria brummet fornøyd , jeg så på armene hans og fikk en trang til å ta på han , selvsagt gjorde jeg ikke det , men jeg følte meg ganske tiltrukket av han og på en måte føltes det fantastisk men på en annen måte føltes det irriterende og jeg følte jeg både ble forvirret og faktisk redd , jeg har aldri følt noe slikt , i det hele tatt aldri vært så nær en gutt utenom når jeg har slåss med de andre soldatene, men dette føltes helt annerledes en de guttene jeg har slåss mot, jeg følte meg ikke som meg selv når jeg var i Sam sine armer, jeg kjente jeg begynte å rødme og jeg stivnet , hva faen skjer? dette er ikke meg. Jeg blir sittende i armene hans helt stille og prøvde å overbevise meg selv om at dette var helt ulikt meg som til vanlig er ganske frempå og rett frem om hva jeg mener og tenker « je jeg lover bare slipp meg er du grei» klynker jeg etter en stund og han ser på meg forbauset «så du kan være høflig» sier han sarkastisk før han ser hvor rød jeg var i kinnene « jeg befaler i det minste ikke at folk skal flytte til en flokk mot sin vilje og ikke minst forteller det som om det er likegyldig med å stirre på mobilen sin!» knurrer jeg og dytter han hardt bort fra meg men til ingen nytte « har du feber?» sier han plutselig og skal til å legge Hånden på pannen min «je jeg har det bra!» sier jeg høyt og kommer meg løs fra grepet hans. Jeg hørte han reise seg «du blir med meg om du vill eller ikke» sier han og legger klang på det siste som at det skulle være til advarsel. « siden du ikke skjønner det , så skal jeg fortelle deg noe, du kan faktisk ikke ta meg med mot min vilje» sier jeg «og du kaster bort tiden her gå å Finn ei som logrer med halen med en gang du åpner kjeften for det blir i hvert fall ikke meg» vifter jeg med hånden. Jeg hører han knurrer lavt « jeg tror du ikke skjønner det helt , du er min og det for alltid» sier han og krysser armene foran seg. Jeg ser på han en stund «jeg tilhører ikke noen» sier jeg bestemt «jo du er min fordi du er maken min!» knurrer han plutselig sint igjen. Jeg stivner helt mens jeg sperrer opp øynene «h..hva sa du at jeg var» jeg begynner å få panikk og jeg ble bare stående med ett ekko av det han sa. Etter at det hadde sunket inn ser jeg på han panisk « jeg har ingen make!» sier jeg og kjenner at jeg begynner å skjelve litt , hvorfor måtte det være en Alpha! «jeg er ikke Luna material» sier jeg fort å bakker vekk fra ham «det bestemmer jeg om du er eller ikke» sier han og puster tungt ut «vi ses på ballet i morgen» jeg hører han begynner å gå opp mot landsbyen så jeg snur meg mot han å ser på han mens han sakte forsvinner bak trærne. «nå vet jeg i det minste hvorfor jeg er så tiltrukket av han» sukker jeg og river meg i håret før jeg begynner å gå til klippene for å kle av meg fortest mulig så jeg kunne komme meg ut i vannet og forsvinne i det uendelige havet for en liten stund, for jeg viste jeg måtte gå på det hersens ballet uansett hva.