blood moon vally

41 4 4
                                    



« b beklager alpha jeg får ikke den døren opp» sier en fortvilt soldat og ser at jeg kommer gående « Alpha» sier soldaten og peker på meg , Sam snur seg mot meg og sukker « åpne døren» sier han og peker på døren « det trodde du vel selv» ler jeg og krysser armene mine « får du opp den er du god» smiler jeg og setter meg for å se på showet « så du bryr deg ikke om at valpen får se hele flokken revet i filler?» sier Sam truende. Jeg reiser meg og går så nær at nesene våre nesten berører hverandre « som sagt rører du Clayton rekker du ikke å blunke før du ligger i bakken» knurrer jeg advarende og stirrer på han. Sam blir stående en stund før han snur seg mot den ene soldaten « hent den lille snørrvalpen» beordrer han , jeg ser på Sam sjokkert og såret men uten å skjønne hva jeg gjorde lå plutselig soldaten på gulvet og jeg hadde foten min på nakken hans « våg deg !» knurre jeg og solaria knurrer med meg. Sam blir stående i sjokk en stund før han legger vekk mobilen og ser på meg « Nikki du vil ikke gjøre dette , du blir festet til et tre for å drepe en annen ulv» sier han plutselig og kommer mot meg « stopp ellers blir det en mindre i flokken din» knurrer jeg og følte plutselig en trang til å skifte « nei nei ikke nå solaria» huffer jeg før jeg tar vekk foten « det er ikke jeg som gjør det» sier solaria og alt blir plutselig svart, jeg hører et lite klynk og skjønner at det er Clayton som kommer løpende bort til meg, jeg prøvde å si noe men ordene kom liksom ikke frem, jeg prøvde å strekke ut hånden men alt ble plutselig helt borte.

Jeg våknet til et ukjent takk « jeg har da ikke hvit tak» knurrer jeg forsiktig og prøver å løfte hode for å se meg rundt «Nikki!» hyler Clayton og takler meg så jeg blir liggende panne flat i senga « Nikki!» hyler Clayton igjen og sniffer og sniffer mens tårene renner ned langs de små myke kinnen hans. Jeg ser han har grått en del for øynene er hovene og røde « hei skatt» smiler jeg og klemmer han godt inntil meg. Jeg setter meg opp i sengen og tenker tilbake på det som hadde skjedd « jeg besvimte?» sier jeg litt sjokkert « vist faen gjorde du det!» knurrer en kjent stemme jeg helst ikke ville ha noe å gjøre med akkurat nå « Sam?» sier jeg ganske sjokkert over at han faktisk var her. « hvor er vi?» sier jeg og setter meg bedre opp i sengen mens lille Clayton klamret seg fast rundt midjen min « vi er hjemme i blood moon vally, på rommet ditt rettere sagt» sier han rolig og reiser seg fra en nydelig grå sofa med lysegrønne puter og kommer mot der jeg og Clayton sitter i sengen. Jeg ser på han og kjenner båndet sterkere en noen gang , jeg kjenner at jeg virkelig hadde elsket og ligge i de sterke armene hans. Jeg svelger fort og prøvet å distrahere meg selv med Clayton « du vet dette er tvang sant?» knurrer jeg bestemt og tar armene beskyttende rundt Clayton , Sam stopper opp og gir ett lite smil « du vet at du ikke kan bryte båndet vårt, særlig siden vi begge har Alpha blod og ikke minst siden jeg er en Alpha» smiler han fornøyd og kommer nærmere sengen, jeg knurrer advarende og Sam nøler litt « han er virkelig valpen din» sier han plutselig sint igjen. Jeg ble sittende med beskyttende hender rundt Clayton, men Clayton skulte på Sam « ja og jeg er drømme fangeren hennes også!» sier han stolt og griper bedre rundt midjen min, Sam ble stående stum før han med elegante bevegelser plutselig står rett foran oss « ikke våg å rør han» knurret jeg advarende og flyttet Clayton over lengst mulig vekk fra Sam , « du vet at valper som ikke tilhører maken din blir drept av den som er maken din, men jeg ...» sier han men før han får fullført setningen sin begynner jeg plutselig å føle at solaria prøvde igjen å få oss til å skifte « ikke nå igjen solaria» peser jeg før jeg igjen mister bevisstheten , jeg hører Clayton hyle navnet mitt og jeg prøver å fortelle at det går bra og at han ikke trenger være redd. Jeg prøver og prøver å få sagt ordene men ingenting skjer , jeg hører Sam rope navnet mitt han også og noen som forsiktig løfter meg litt opp men så roper han plutselig etter Max også forsvinner jeg dypt inni mørket.

HAVFRUE ULVENWhere stories live. Discover now