OneDirection |||Norwegian|||

Niall horan.. Fight

Jeg heter Melissa og er 18år. Jeg har datet Niall horan i fem år nå. ja du hørte rett! jeg har dater Niall fucking Horan. Jeg og Niall hadde fem års jubileum Idag. I det siste så har Niall vært mye ute, og hver gang han kommer hjem så er han full. Alle de andre årene vi har hatt jubileum så har han tatt meg med ut eller funnet på noe spesielt. Men ikke denne gangen... Denne gangen var alt andeledes!

*Melissa's pov.*

Jeg satte hjemme som vanelig å så på PrettyLittleLiars. Klokken var 03.00 på natten og jeg hadde ikke hørt noe fra Niall eller sett han. Jeg begynte å bli bekymret, i tillegg til at jeg var veldig irritert og såret. Hvordan kunne han glemme jubileumet vårt? Det var det mest viktigste tiden på året for meg! jeg bestemte meg for å ikke tenke for mye på det, så jeg fokuserte mer på tven. jeg hadde nettopp begynt å sett på tven igjen før jeg hører at døra smeller opp. Niall var kommet hjem.

Jeg bestemte meg for å gå mot han.

Jeg kunne lukte alkohol på lang avstand. Han måtte ha drukket mye! "NIALL HVOR HAR DU VÆRT" ropte jeg til han. Jeg hadde vært så bekymret for han. "Hvorfor bryr du deg?" Hvordan kunne han spørre om det? Jeg hadde sittet her og vært på gråten på grunn av han. Og alt han sier er det! " Hvorfor tror du? FORDI DU ER KJÆRESTEN MIN" jeg hevet stemmen min til han. Men det er noe jeg raskt angrer på! " hvordan våger du å snakke til meg sånn!?" Jeg kunne se at Niall hadde blitt sur. Øynene hans hadde blitt mørkere og jeg viste ikke hva han kunne gjøre siden han var full. "Undsky....." Jeg rekker ikke å snakke ferdig før jeg kjente hånden Hannes komme i kontakt med ansiktet mitt, og jeg datt ned. Jeg kunne ikke tro det? Den første mannen jeg hadde elsket, kjærligheten av livet mitt hadde akkurat slått meg. Jeg satt på gulvet sammen krympet som en ball og gråt. Det gjorde så vondt! Hele venstre siden av ansiktet mitt var vond.

"Melissa!" Hvisket Niall mens han gråt. Han bøyde seg ned til meg, men jeg var for redd han akkurat nå. "IKKE RØR MEG!" Var alt jeg rope tilbake. Jeg kunne se at han var lei seg for hva han gjorde men alikavell så slo han meg.. "Jeg er så lei meg! Det vil ikke skje igjen" han gråt enda mer nå. " Du slo meg bare ikke men du husket ikke engang på 5års jubileumet vårt" jeg gråt ikke men jeg var såret og sint. Jeg dyttet Niall som satt rett foran meg, så han datt. Jeg løp opp på rommet, tok den første beggen jeg fant og pakket noen klær. "Kjære hva gjør du?" Spurte Niall som sto i døra å så på meg. "Ikke dra! Vær så snill! Jeg elsker deg!" Jeg var nå ferdig å pakke og niall datt sammen på gulvet. "Hade Niall" var alt jeg sa før jeg gikk ut av det huset for min aller siste gang!

Hva synes dere? Burde jeg skrive mer? Please vote!