Bad Romance

Sykehuset

Jeg vet at vi er i Australia å de må snakke engelsk til doktoren å sann, men jeg bare skriver det på norsk. Dgb

Jeg har spurt doktoren kanskje 15 ganger nå om jeg får vite hva som er feil med henne, men hun sier at jeg må vente til Maja har våknet.

2 timer senere

«Toby? Er det deg?» jeg kikker bort på sykesenga. Der ligger Maja med vidåpne øyner og får litt små-panikk. Jeg røyser meg og går bort til senga. Kommer ikke på noe å si. Bare tanken på hva jeg har gjort mot henne med å fare får meg til å grine.

«Jammen Toby, du må da ikke grine. Jeg er ikke død» stemmen hennes er spinkel. Akkurat som kroppen. «alt det her er min feil. Det er min skyld at du er helt...» jeg rekker ikke å snakke ferdig før hun avbryter meg. «Toby. Dette her er ikke din feil. Det er 100% min egen feil. Jeg var selvgod og tenkte ikke på at jeg kunne drepe mitt eget barn» hun stopper brått å snakke.

«Toby. Babyen. Vi er på sykehuset. Er det noe i veien med babyen? Er den død? Toby! Er den død?»
Maja får panikk. Som gjør at jeg får panikk. Jeg løper ut av rommet for å finne doktoren. Jeg bråbremser når jeg finner henne, og jeg sier at hun må komme med en gang, fordi Maja har våknet.

Doktoren ser på Maja. Det ser ut som hun ikke vil si nyhetene. Som om det er noe veldig ille. «Vil du ha de gode eller dårlige nyheten først» spør doktoren. «Bare si det!» sier jeg med litt hevet stemme som gjør at Maja ser på meg med et "mammablikk".

«Den dårlige nyheten er at babyen er veldig svak, og vi vet ikke om den kommer til å overleve.» hun tok en pause. Jeg ser bort på Maja. Øynene hennes er helt våte. Det er snakk om et sekund før hun begynner å grine. Jeg går bort til henne, tar tak i hodet hennes og retter ansiktet hennes mot meg.

«hør Maja, hun sa at babyen er svak. Ikke at den er død. Vist du skal gå ned den depresjonveien så kommer babyen til å dø. Så nå må du skjerpe deg å prøve å holde babyen din i live.» Maja ser helt sjokka på meg. Men så lager hun det strenge ansiktsuttrykket å sier «du har rett. Jeg må skjerpe meg»

Doktoren forsetter å snakke «den gode nyheten er at vi vet hva sex det er, så viss dere vil vite så kan dere det»

«Men dessverre er det enda en dårlig nyhet. det er at dere har ikke lov til å oppholde dere i Australia. Derfor koster dette mye penger, og viss dere ikke søker om å bli så blir politiet involvert og det ender ikke bra»

Jeg tenkte ikke over at dette kunne skje om vi for på sykehuset. Jeg var klar over det fra før av, men på grunn av at Maja var så syk og måtte på sykehus så tenkte jeg ikke over det. Man kan ikke bare la noen man elsker dø fordi man sparer penger på det.

Problemet er at om vi søker om opphold så kommer "gangen"(de slemme) til å få vite om det. Men om vi ikke gjør det så kommer politiet og da kommer de i alle fall å få vite om det. Vi har ikke noe annet valg enn å flytte, men jeg sier det ikke til Maja enda. Ikke før hun får feita seg opp. Da stikker vi.

«Så. Vil dere vite kjønnet eller ikke?» sier doktoren. Jeg ser på Maja å sier «det får du lov til å bestemme» Maja tenker seg litt om men til slutt sier hun «jeg vil at det skal vere en overraskelse»

Doktoren nikker et enkelt nikk og snur seg og går. Rett før hun går ut døren, ser hun over skulderen å sier «dere kan få snakke litt privat nå, så kommer jeg tilbake litt senere å snakker om når du skal bli skreve ut av sykehuset å sann»

Hei! Lenge siden sist nå! Jeg må bare si unnskyld for at det tok så lang tid og for at det kommer sikkert til å ta litt tid før det kommer et nytt kapittel. Og de neste kapitlene kommer sikkert ikke til å bli så lange, sann som denne. Vel vel...vi sees om en stund(eller ikke):)
Vote and comment!