1. Valintines håp. (Hest)

Part 4

Jeg red videre. De lange krøllene mine skygget for den stekende sola. Valentine virket litt anspent så jeg gikk av. hun rev tøylene ut av hendene mine og skrittet selv, jeg prøvde å løpe etter men da bare travet hun videre. Hun stoppet og vrinsket, hun stirret med store øyne og oppsporet nesebor. Jeg gikk mot stedet hun stirret. "Shit!" sa jeg, de dumme krøllene gjorde at jeg ikke så hvor jeg gikk, jeg snublet. "forbaskede hår, det skulle vert..." lenger kom jeg ikke, foran meg lå et dyr et skadet dyr. Da jeg kom til fornuften forstod jeg at det var en valp! Jeg bøyde meg sakte ned, det var ikke en hvilken som helst valp men en Ulvevalp. Jeg tittet rundt meg, jeg så ingen andre ulver her. "stakkars deg jeg kan ikke la deg ligge her!" sa jeg. Jeg løftet opp Valpen og kjente at jeg skalv. Valentine snuste på valpen. Jeg satte meg opp i salen og utrolig nok fikk jeg med meg valpen også. Jeg drev fram i Skritt og lot Valentine gå på lange tøyler. Jeg studerte valpen, den hadde blitt bitt rundt skuldra. valpen var en liten jente, en brun og hvit jente.

Da vi kom fram, kom jeg meg av og satte Valentine i boksen. Deretter la jeg valpen i høyet. jeg gjorde meg ferdig med Valentine og satt henne på jordet med Pita. Jeg løp inn i huset med den kalde skjøre valpen. "pappa!" ropte jeg. "hva er det?" ropte han og kom. jeg holdt valpen intil meg, den pustet svakt. "jeg fant en skadet Ulvevalp!" sa jeg og ga han valpen. "gå og ta noen tepper rundt henne så henter jeg dyrlege verktøyene!" kommanderte han. jeg gjorde det han sa og dekket såret med papir. Han kom tilbake med noe flytende i en sprøyte. "paracet" sa han. Hun hadde blitt varmere og pustet bedre men hun rykket hver gang vi rørte skuldra hennes, stakkars...