Part 8

221 17 0
                                    

Jeg løp inn i stallen med føllet. Glory ble satt på beitet, jeg løp inn hentet melk i en flaske (selvfølgelig morsmelkerstatning til hest). Jeg løp ut igjen. jeg puttet flasken i munnen på føllet. Den drakk litt. jeg hentet pappa som lå og sov. Han sa han skulle ta over så jeg kunne sove. Jeg gikk og la meg men jeg fikk ikke sove. Jeg tenkte på Glory. hvordan fant han meg?

NESTE DAG

Jeg våknet brått og fortet meg ned i stallen. Jeg kikket over boksdøra til Valentine. Der stod det. Jeg gikk inn. Føllet var fuksflekkete med en stjerne i panna. Jeg klappet den. Støvet i pelsen dens fløy av idet jeg strøk hånden min over. Jeg hentet stellevesken og stelte det fint. Det lille føllet var en gutt. "hvordan hår det med han?" spurte plutselig pappa bak meg. "jo, bra. tror jeg" sa jeg usikker. Han kom inn. "Jeg skjekket den gården der du fant han og ringte eierne, de sa at han var et mislykket føll og kunne ikke brukes til Falabella hopping" sa han. "så vi skal beholde han" spurte jeg "nei, det har akkurat kommet noen nye hit. De bor ikke langt unna og de ville gjerne ha han som maskot" sa han. Jeg smilte ved tanken. Jeg forestilte meg at han gikk rundt og berte på sløyfer til stevner. "og hun sa at du gjerne kunne komme å trene der. de har utebane, innebane og en gigantisk stall. De tar imot mishandlede hester og ponnier." Sa han "Kult! jeg drar bort med føllet nå jeg!" sa jeg. "ja, men først må du ha et navn på han" sa pappa og lo. "Knask, Knask fordi han er så matgrisk" sa jeg og lo. pappa lo med. Jeg hentet Valentine og striglet henne. Knask hoppet glad og fornøyd rundt i boksen. Valentine snuste på han.

Jeg ble ferdig og red av gårde. Knask fulgte glad etter i et høyt tempo. pappa hadde sagt at det stod et skilt der det stod "rescue sunrise farm" Jeg red ikke langt før jeg fikk øye på et gigantisk skilt. det stod hva pappa hadde sagt. Jeg red innover på den grusete veien. Valentine løftet hodet og beina i stolthet da vi gikk forbi et beite med noen hingster på. "du din tullejente" sa jeg til Valentine. jeg hadde helt glømt at hun var brunstig. vi kom fram til stallen og ble godt tatt imot av en som het Cornelia. hun så ut som hun var rundt 30 åra. "bare sett hoppa di i gjerdestolpen og kom med føllet" sa hun. jeg festet Valentine og leide Knask inn. hun viste meg veien til en slags ponnistall. hun åpnet en av boksdørene. "han skal få stå her med en shettis hoppe. hun heter Soft. Hun mistet føllet sitt da det ble født og hun har fortsatt melk" sa hun. Jeg slapp Knask inn i boksen. Soft aksepterte Knask med en gang og han diet og diet og diet.. vi stod å så på. "hva heter han?" spurte Cornelia. "Knask" sa jeg og lo. "perfekt navn. 'Knask Sunrise' " sa hun. "Kan jeg få låne utebanen til å trene sprang?" spurte jeg høflig. "ja så klart! du kan trene med meg. Jeg skal trene en ny hingst, han kom i går" sa hun jeg nikket. Hun kom ut, jeg gispet. Det var den hingsten som førte meg til Knask og Glory! Han fikk øye på Valentine og gjorde seg til. vi red inn på banen der det stod noen hindre. På slutten av ridetimen red vi en tur. "hva heter han?" spurte jeg. "Jackson" sa hun fornøyd og klappet hingsten. "jeg har sett han før." sa jeg. "når da?" Spurte hun. "I går" sa jeg og fortalte hele historien om at han ledet meg til Knask. vi red tilbake og salte av. "Du kan ha Valentine her i natt om du vil" sa hun "ja gjerne" sa jeg. "Du må møte datteren min Sky" sa hun. Sky var ikke hjemme så. Jeg hjalp til med stallarbeidet så lenge. Jeg hadde gjort mye da jeg så at det ble mørkt... Jeg red hjemmover. Da jeg kom hjem gikk jeg å la meg.

ET ÅR SENERE

Det var kveld. Regnet buldret på taket over meg. Vi hadde satt Pita og Valentine i boksen. Valentine hadde stukket av en gang og spist masse mat. Men hun kunne ikke bare gjøre det EN GANG, men åtte ganger. Så nå er hun for tykk til å ris. Jeg hørte et hjerteskjærende vrinsk. Jeg vekte pappa. så hørte jeg vrinsket igjen og igjen. det var noe som ikke stemte! Mamma ble også med. Vi gikk inn i stallen. Jeg tittet inn i Valentine sin boks. hun lå på gulvet med oppspilte nesebor og svettet. "Pappa hva er det som skjer?!" spurte jeg oppspilt. "jeg tror hun skal følle. "hva?!!?" spurte jeg. "hun har tydeligvis bert på føll" svarte han rolig.

THE END

NESTE BOK HETER.    

"2. Over målstreken"

1. Valintines håp. (Hest)Where stories live. Discover now