Jeg Savner Deg Jenta Mi

Jenta mi

En gang hadde jeg en datter, nå har jeg ikke en datter lenger. Hun døde. Hun ble mobbet av noen jenter i klassen. Hun gikk alene på skolen hver dag, ingen å være sammen med. Ingen ville være venn med henne, fordi hun slet med fagene på skolen. Jeg prøvde mitt beste å hjelpe henne med skole arbeidet, men hun klarte ikke å gjøre noe av det. Hun var deprimert og ville ikke gå på skolen, fordi hun visste at hun kom til å bli mobbet. Jeg skulle ønske jeg kunne ha gjort mere får henne. nå er hun dø, og jeg føler meg skyldig i at hun tok sitt eget liv. Jeg skulle ha gjort så mye mer enn det jeg gjorde, jeg skulle ha støttet henne når jeg så at hun hadde det vanskelig. Men jeg var ikke tilstede nok får at hun kunne snakke med meg, jeg var veldig travel med jobb. Men det er ikke bare min skyld, det er også de i klassen hennes. De fikk henne til og gjøre dette mot meg. De ødela livet mitt.

Jeg er bare en helt vanlig far som har mistet min eneste datter, og nå går jeg på VOP fordi jeg er deprimert. Alt jeg tenker på er min datter, jeg tenker ikke på min eks-kone. Hun har funnet seg en gammel kall på 80 år, tipper det bare er fordi at han har mye penger. Jeg derimot er trygdet, jeg drar til NAV en gang i måneden og krangler med de om at jeg får for lite penger til å leve av. Det er bare en helt vanlig dag for meg, livslysten er borte. Men den eneste grunnen til hvorfor jeg ikke ha tatt livet mitt enda er fordi jenta mi skrev noe i avskjedsbrevet som holder meg gående.

Jeg vet at jeg ikke er helt rett i hodet men jeg har lovet jenta mi, å jeg holder alltid et løfte. Hver natt drømmer jeg om henne, og våkner opp med at jeg vet at hun ikke er her lengre. Jeg får bare lyst til å dø får å kunne være sammen med henne, men et løfte er et løfte. Selv om at jeg har lyst til å bare gi opp og finne fram min gamle pistol å bare skyte meg selv, så holder jenta mi meg gående. Hun er alltid der i tankene mine, hun står der og smiler og vinker til meg. Jeg savner henne, hun rakk aldri å starte på videregående å få en ny klasse. Hun kom aldri så langt, før hun ga opp.

Jeg husker enda begravelsen hennes som om at den var i går, den helt snø hvite kista med blomster og bilde av henne på. Hadde hun holdt ut litt lengre så hadde hun fått det bedre, med ny klasse og ny skole. Men hun tok livet sitt rett før eksamen i 10 klasse, mens jeg var på jobb. Hun droppet skolen den dagen og skrev et avskjedsbrev til meg. Når jeg kom hjem fra jobb klokken 19.30 så merket jeg først at det var uvanlig stille i huset, så jeg gikk opp til rommet hennes og banket forsiktig på døren. Men jeg hørte ingen svar, så jeg åpnet døren forsiktig og så henne henge fra taket. Med et hoppe tau rundt halsen, det øyeblikket var det verste jeg har opplevd. Jeg husker at når jeg åpnet døren til rommet hennes og jeg så henne henge der så stormet jeg inn å fikk henne ned, men hun hadde hengt der hele dagen mens jeg var på jobb. Hun hadde gått opp på stolen sin og gjort at den falt over, sånn at hun hang med bare hoppetauet rundt halsen. Men etter jeg hadde innsett at hun var død og jeg ikke kunne redde henne, så så jeg på skrive pulten hennes at det lå et ark brettet med hals-smykket hennes oppå det. Det hals-smykket kjøpte jeg til henne på hennes 15 års dag, et hals-smykke av gull med et hjerte med to bilder inni. Et av henne og et av meg. Inni brevet hadde hun skrevet

*Kjære pappa, jeg er utrolig glad i deg. Men jeg klarer ikke mobbingen lengre, de er bare blitt verre og verre. De lugger meg i håret og kaller meg hore, bitch og drittunge. De sier at ingen er glad i meg, og at jeg burde bare henge meg. At jeg er dritt stygg og feit. Men jeg vet at du er glad i meg pappa, selv om at du er veldig opptatt med jobb og er ofte borte på noe akutt. Men jeg vet når du må dra på noe akutt så vet jeg at du redder liv, men denne gangen skulle jeg ønske at du ikke var så mye borte sånn at du kanskje kunne ha reddet mitt. Jeg er utrolig glad i deg pappa og ingen er like glad i meg som deg. Fortsett og lev livet ditt til det fulle, lov meg det. Kanskje vi møtes på den andre siden en gang. Med kjærlig hilsen lille prinsessa di <3*