The worst camping trip ever

Kapittel 1-starten

**** Om oss ****

Hei, dette er vår første historie her på wattpad og vi håper at dere vil like den. Vi er to personer som skriver, det er Anniken og Ane. Vi er er 13 år, er begge glad i dyr og har mange felles interesser. Vi kommer til å si ifra hvem som skriver hva. Når vi skriver *ett navn* POV mener vi at det er den personen som teksten under handler om. Så da starter vi. Beklager skrive feil.

*** Hannas POV ***

Mens jeg pakket i skjul redd for at noen skulle oppdage meg, banket det på døra. "Vent litt," ropte jeg stressa mens jeg dyttet den røde baggen fort under senga.Hvem i alle dager banker på nå, nesten midt på natta, håper ikke det er mamma. Jeg strammet hestehalen i det lange lyse håret mitt som vanligvis rakk meg til navelen og tokk på meg pysjen tilfelle det var mamma,så løp jeg å åpnet den tunge hvite døra mi.

*** Anders POV ***

Klokka er akkuratt blit 1 midt på natta, og jeg er ganske sikker på at mamma og pappa har sovnet. Jeg slenger den tunge baggen full av klær over skulderen og sniker meg bort til vinduet på det knirkete soveromsgulvet mitt, da jeg plutselig hører et forferdelig skrik. Jeg fortsetter å klatre ut av vinduet med en følelse av vill skrekk. Selvfølgelig blir jeg beskymret for mamma og pappa, men jeg kan jo ikke gå glipp av denne fantastiske muligheten. Så jeg bestemmer meg for å begynne å løpe i rettning av skolen der vennene mine står klare til å dra.

*** Hannas POV ***

Utenfor døra mi sto Erica, lillesøsteren mi. Hun hadde også like lyseblå øyne som jeg hadde og akuratt samme hårfarge, vi hadde begge arvet håret fra mamma og øynene til pappa. " jeg hadde mareritt, kan jeg sove her?" sa hun å så opp på meg med tårevåte øyne som jeg ikke klarte å si nei til, også var hun jo bare 5 år. " Ja vel da, " svarte jeg med et smil om munnen. Hun smilte stolt tilbake før hun spratt opp i den hvite og svarte senga mi som machet resten av rommet mitt. " Kan du synge for meg til jeg sovner?" sa hun rolig mens hun klemmte den rosa enhjørning bamsen hun hadde fått av meg til jul. Hun dro ingen steder uten den bamsen. "okay, da" sa jeg å satte meg ned på kanten av senga. jeg begynte å synge en sang jeg netopp fant opp. Hun sovnet heldigvis fort. Jeg kysset henne fort på pannen å sa "Jeg er glad i deg." Jeg kjappet meg å dra ut baggen fra senga og tok av meg pysjen. Jeg begynte å liste meg stille ut av leiligheten til meg, mamma og lillesøster i tredje etarsje. Faren min døde i en bilulykke når jeg var 4 år og nå er jeg 16. jeg kom ut av leiligheten å begynte å løpe ut gangen før jeg stoppet å sa "Sorry, mamma" som jeg også hadde skrivd på lappen jeg la igjen på kjøkkenet, det stod også at jeg hadde med meg mobilen og hvor lenge vi skulle være borte, uten en eneste tanke begynte jeg å løpe mot skolen.

*** Anders POV ***

Litt etter jeg hadde kommet frem sto jeg å pratet med beste kompisene mine, Vegard, Christoffer, Martin og Kim som var bestevennen til Hanna. Kim var veldig søt der hun sto med det brune lange håre og knall grønne øyne. Latteren hennes var like søt som Hannas. Akuratt da jeg tengte på Hanna, kom hun gående med den store røde baggen hengende på slep. Hun hadde garantert løpt som jeg også hadde. Vi visste nemmelig at vi ikke fikk lov til å dra på denne champingturen, det fikk ingen av oss. "Hei," sa hun med den sukker søte stemmen sin, mens hun ga alle en klem vær. Hun ga meg klem til slutt, og når hun klemte meg kjente jeg den varme pusten hennes i øre mitt. Jeg rødmet i det hun trakk seg unna, det føltes som om vi hadde stått sån i en evighet. " Nå kommer bussen " ropte ropte Kim full av glede.

*** Vegards POV ***

Hanna ga selfølgelig kos til meg først. kinnene hennes var varme og pusten hennes kilte mot nakken. Hun måtte strekke seg opp for å kunne gi meg kos, fordi jeg var mye høyere enn henne. Jeg har hatt følelser for henne helt siden hun flyttet hit i 6. klasse. Hun hadde flyttet hit til Oslo fra Bergen men hun hadde ingen dialekter men det hadde moren hennes. Når hun trakk seg unna den siste klemen hun ga til Anders kunne jeg tydelig se att begge rødmet og smilte til verandre. Jeg har alltid vært sjalu på Anders fordi det er tydelig at Hanna liker han. Men det stopper ikke meg fra og prøve å få Hanna til å like meg som hun gjorde i 7. klasse. Jeg ble avbrutt av tankene mine da Kim som Christoffer er så betatt av ropte " Nå kommer bussen" Stemmen henes var ful av glede når hun sto å så på den store grønne bussen svinge inn hit. Det sto forran på bussen at den skulle til Sandefjord som er 1 time og 26min unna. Bussjåføren kom ut og hilste på oss og forklarte reglene i bussen. Heldigvis var det lov til å spise på bussen. Jeg hadde pakket en hel sekk med ekstra mat til reisen. Vi var de enest på bussen så vi satte oss bakerst hvor det var plass til alle sammen. "Hvem er sultne!" ropte jeg med en tullete stemme. "Jeg" ropte alle i kor mens vi holdte på å dø av latter. Heldigvis hadde Hanna fått plass vedsidenav meg, men Anders satt på andre siden vee vinduet. Kim satt på andre siden av meg, med Christoffer siklende på vedsiden av der igjen. Jeg pakket opp maten å lot de andre ta det de ville. selvfølgelig forsynte Kim seg av godteriet, som forventet. Hanna satte på yndlings sangene sine som vi alle sang med på. Plutselig stoppet bussen, dette var jo ikke sandefjord.

****** Oss *****Dette kapitlet skrev vi sammen men vi kommer til å skrive annenhver kapittel. Vi kommer til å prøve å skrive et nytt kapittel vær uke. Vært kapittel består av minst 900-10000 ord. Tusen takk for at du leser <3