Kapittel 2-Framme snart?

18 1 0
                                    

*** Hannas POV ***

Etter vi hadde spist og synget ferdig ble alt stille. Alle hadde sovnet bortset fra meg og Andreas. vi satt og spiste godteri, mens vi hørte på snorkingen til Christoffer. Jeg og Andreas snakket om alt mulig mellom himmel og jord. Vi kjørte forbi et skilt der det stod Sandefjord Komune så vi tenkte vi snart var framme, så vi vekte de andre.

*** Kims POV ***

Jeg voknet av den lattermille stemmen til Hanna som sa "Nå må du stå opp, vi er nesten framme nå" Med engang hun sa det spratt jeg opp og traff noe hart. "Auuuu!!" sa en gretten stemme som man tydelig kunne høre at nettopp hadde ståttopp. "Sorry" Sa jeg med en beklagene stemme mens jeg rødmet. Men med en gang jeg så opp på Christoffer kjønte jeg hvorfor de andre hadde ledd som gale. Chrstoffer hadde nemmelig sikelig sove sveis, så håret hans stod rett opp og kinnet hans var fulle av sove merker. Jeg kunne ikke annet en å begynne å le jeg også.

"Hva?!" Sa Christoffer med en stemme som tydelig var irritert. Alle var stille en stund etter han sa det så tokk Vegard opp mobilen og rettet den mot Christoffer sånn att han kunne se på seg selv. Han var stille en stund å så på oss, så satte han et tullete smil mens han lagde grimaser. Alle begynte å le.

*** Christoffers POV ***

Vi satt alle sammen å lo da bussen pluttselig bråstoppet å lagde en kjærende pipe lyd. " Jeg kjører ikke engre en dette, så kom dere ut " Sa busssjåføren med en gretten stemme, tydelig irritert av vårt høye bråk og litt redsel. Vi hoppet fort ut av bussen for å ikke havne i trøbbel. Vi rakk akuratt å dra ut baggene før bussjåføren kjappet seg med å snu bussen å kjøre av gåre, akkuratt som om stede var hjemsøkt eller noe. Så er stod vi uten en anelse om hvor vi var. det vi viste var at vi var på et sted med skog på alle kanter. "han bussjåføren virket lit, vel hva skal jeg si? Rar " Sa Hanna med en anekse reddsel og avsky. " du har rett, det er ett eller annet som ikke stemmer. " Sa søte Kim med et blikk som om hun var på sporet av en morderen i et drap. Kim var som vanelig den mest perfekte jenta som noensinne har fantes. Jeg og Kim var sammen i 7. klasse men vi slo opp på ungdomsskolen. Men heldigvis er vi fremdeles venner. Jeg skule ønske hun var min. Før var vi så lykkelige. Vær gang vi kysset føltes det som om vi satt på en sky, og vær gang hun holdt hånden min kjente jeg varmen suse opp i kinnene og ble helt ør i hodet. "vi må finne et sted å sove før det blir mørt " " kom da Chris " sa Kim og tokk hånden min og så kom varmen til kinene. Kim bare så på meg å smilte. Kim kalte meg alltid Chris, de andre også hadde begynt å si det.

*** Anders POV ***

Vi begynnte å gå sakte inn i skogen uten en anelse om hva som ville møte her. Da jeg så at Kim tok hånda til Chris, tok jeg også hånda til Hanna. chun så opp på meg å smilte med røde kinn til meg. Bare det søte milde smile hennes var nokk til å smelte hjertet mitt til vann. Jeg smilte et flørtende smil tilbake og klemte den kalde hånden hennes i håp om at hun skulle føle seg varm og trygg. Jeg hadde aldri likt sånt kjærlighets klissklass med flørting å alt det derre der, men man kan vist foradre seg når man er forelsket. Å.... som jeg elsket henne. Når blikke vårt møttes var det som å se svaret på alle spørsmål. Øynene hennes minnet meg om knall blått vann og en stjernehimmel om natten.

*** Vegards POV ***

Det hadde begynt å bli mørkt og jeg var blit dritt lei av dette kjærlighets klisset. Så for å bryte dene kleine stemningen sa jeg " Hær camper vi. " Anders skulte stykt på meg for han hadde endelig fått lov til å holde hånden til Hanna. " ja, det var kjempe fint her " sa hun å slapp hånden til Anders og kom bort til meg og så utover utsikten. hun hadde rett det var nydelig her. Det var en åpen slette med en dam på enden som hadde samme klare farge som de nydelige øynene hennes. rundt dammen var det høy fjell med snø på toppen som var litt rart siden det var midt på sommeren. På sletta stod et lite hytte lingnende telt. jeg gikk bort å åpnet dørens mens de andre stirret skeptisk på meg. " det er plass til alle her " sa jeg litt på tull. " Det er er smart sted da for oss til å gjemme maten og oss selv hvis det regner " Sa Hanna like fornuftig som før. jeg elsket det når hun var fornustig. " Okey, gutter dere setter opp telt og tenner bålet som vi henter kvister til det og lager mat. så hvis det ikke blir for sent kan vi ta ett kvelds bad " Sa Kim overlykkelig av å komme igang. Så sa vi alle sammen oss enige i den gode ideen og gikk vær for oss. Mens jeg slet med å sette opp det ene telte klarte Anders og Chris det helt fint. jeg ble sur og ga opp. etter en stund satt vi bare ved siden av hveradre mens vi ventet på at jentene skulle komme tilbake, noe som tokk en evighet. Jeg begynte å bli beskymret for at de hadde gått seg bort for det begynnte å bli mørt. vi hadde sikkert ventet en evighet før Anders foreslo å bade. så vi tokk av oss genserne å viste 6pacene våres, og byttet til badeshorts. vi telte til tre å hoppet utti. Når jeg hadde vært utti en stund kjente jeg noe gripe rundt foten min....

Hei, dette kapitlet kom litt før så håper dere likte det. Dette skrev Anniken, så neste gang er det Ane sin tur ;)

OBS! Neste kapittel kommer det til å bli noen stygge ord og uttrykk! Mvh Ane

The worst camping trip everDonde viven las historias. Descúbrelo ahora