Ikke forlat meg

Prolog

Jeg løper så fort jeg kan. Jeg er 6 år nå og blir jaget av pappa

Litt om pappa

Navn:Stefan.Nattskygge

Alder:37

Utseende:Blond med grøne slange øyne. Går oftest i svarte ting. Høy og muskuløs.

Jobb:Kriminel. Selger narkotika og andre stoffer. Raner banker og sånt. Og trener broren min til å bli en som han.

Litt om min storebror.

Navn:Mike.Nattskygge

Alder:8

Utsene:Har brunt hår med lit krøler. Høy muskuløs og skarp skyter med pistolen. Selfølgelig grønne øyne. Han er hyggelig og snill. Overbeskyttende når det jelder meg.

Jobb:i følge han er det å passe på meg.

Til bake til fortellingen

Han bynte å ta meg i gjen. Jeg løp over Hagen og inn. Jeg løp opp i håp om at Mike hvar hjeme. Jeg løp inn på rommet hans. Han sat i senga og med en gang han så meg med blod fra armer og bein fløy han opp. -Hva har kjed!. Jeg løp inn i brystet hans og ga han en stor klem. -P...Pa....Pappa. Stammet jeg

. Han så på meg-Bli her og lås når jeg har gått. Jeg sier i fra når du skal åpne. -ok. Sa jeg redd. han løp ut. Jeg kune høre dem fra stua. Og så hørte jeg et høyt-PANG. Alt var stile. Så gik dørhåndtaket ned, men sakte. -Lås opp nå din lille dritt!! . NEI pappa sto uten for. -La henne være. Sa en veldig svak

Mike.-Zoe plan Z. Sa Mike. Alt anet en plan Z. Det var at jeg skule ta våpnene jeg hadde på romet hans,rømme og aldri se meg til bake. Jeg satt meg på kne og tok kofferten ut under senga og åpnet den. I den lå det en sek med klær vann og mat for en måned,koger med piler og buen jeg fikk av mamma,kniv med slire til å feste på armen under på venstre skulderen,blåserør som jeg fester til det høyre låret,skin beltet med drikke flaske,krok til fisking og bedøvelse i en liten pong som jeg kune avfyre med blåserør. Jeg tok det på meg og hoppet ut vindu. Rett før pappa knuste døren. Jeg var kjapp og løp inn i skogen

"En uke etter"

Jeg hadde det fint i naturen. Jeg dro litt nærmere huse for å se etter Mike. Det så tomt ut da jeg gikk nærmere så jeg Mike gå inn i en bil med tre andre og han smilte et smil som hvis du hadde set det vile du ha skriki. Det var det samme ondskapsfulle smile som pappa hadde vær gang han skadet meg. Jeg så han kjøre vekk. Jeg så inn i vindu på huset. I sofan lå pappa livløs med blod som rant ned fra hodet hans. Jeg løp tilbake til skogen. Langt in til den lille elven som kun jeg og mamma viste om. Jeg klatret opp i treet og gikk in i den lille trehytta.

--------------------------------------

Hei.

Liker dere prologen? Det kommer snart et kapittel,men synes dere dette er bra eller synes dere jeg skal stoppe før jeg gør noe dumt. Kom,del og vot din mening

Hjelp!!