Jeg kommer ikke over det med fru Noel. Jeg har skyldfølelse. Men jeg føler ikke for å gråte. "Pling!" kom fra mobilen min.
"Første offer. Hvem vil bli neste?"
"Hvem er du?"
"Jeg forteller deg visst du gir meg et navn?"
"OK....Rebecca Jennings! Fornøyd?"
Svaret som kom tilbake var: "Veldig"
Jeg hadde SYYKT lyst til å gå på kino, men når du går alene tror folk du er ensom. Jeg er jo på en måte det uten Nina, men ingen trenger å vite det.
Jeg ringte til Nina. Det gikk rett på telefonsvar. "Nina! Jeg er så lei meg på dine vegne. Dropper kinoen. Vil ikke gå alene. Ring meg opp igjen, da"
Jeg holdt billettene til kinoen i høyre hånd da jeg merket at en av dem ble snappet.
"Jeg går med deg!" Det var Jacob. Jeg rakk ikke si noe før han og billetten var borte.
YOU ARE READING
Blomster på graven...
RandomRita er 16 år. Naboen fru Noel har agorafobi. Etter at fru Noel har fått sitt siste anfall noensinne begynner det å skje rare ting. Rita blir blandet opp i noen ting forskere ikke kan forklare.
