Rømmen

153 5 4
                                    

Jeg våknet av sikkelig hodepine, altså dette kan ikke pågå jeg må gjøre noe. Jeg så meg rundt etter vinduet som jeg aldri har tørt å klatre igjennom, men jeg må jeg kan ikke bli her lenger. Jeg stelte et par pappesker foran vinduet og prøvde å krabbe lydløst ut av det. Det var mørkt og da jeg skjekket mobilen min var klokka halv ett på natta. Faen, jeg er redd for mørket og i tillegg er det natt. Men det kan vel ikke være værre enn helvete jeg har hjemme. Jeg begynte å løpe ned gata, jeg følte at tårene begynte å falle ned kinnene mine. Hva i huleste skulle jeg gjøre nå? Jeg har ikke no sted å gå og mobilen min har såvidt strøm. Jeg kunne ønske Jacob var her nå, jeg elsker han så mye.

Plutselig tweeta Jacob, som betyr at jeg glemte å skru av 3Gen min. Men ihvertfall jeg ble glad av at han fortsatt var våken. Men jeg ble så fort lei meg igjen her jeg satt på kanten av veien. Jeg klarer ikke dette livet lenger jeg takler det ikke lenger. Jeg begynte å skrive en tweet "@jacobwhitesides would u care if i commited suicide today?" Tweeted jeg og løp bortover gata igjen med tårer rennende ned. Plutselig ble mobilen min helt fyrst og det kom masse varsler, dette kunne ikke være sant..

LifesaverWhere stories live. Discover now