"Slipp meg!!!"
Honden holdt meg med et stål hardt grep rundt skuldrene og hondleddene.
Hva hadde jeg gjort galt?
Jeg prøvde å vri meg ut av det hardet grepet, men greide det ikke.
"Du kommer deg ikke så lett unna meg, engel" sa en vesende mansstemme.
"Hva mener du, jeg er ingen..." Jeg holdt stemmen stød, men plutselig kom mange minner inn i hodet mitt. Jeg så et stort hvit palass med utsmykninger av gull, det var mange fontener rundt meg, det rareste var at alle folkene jeg så hadde vinger. Noen var hvite og noen var kjempe lys berse.
Plutselig befant jeg meg i det kaldet smuget igjen.
Jeg forsto ingenting! Alt dette her med engler og denne personen som holdt meg fast.
"Hva vill du med meg?" Skrek jeg til han, selv om han sto rett bak meg.
"Jeg vil ingenting annet enn dette." Han slapp meg, jeg prøvde å løpe men jeg greide ikke å bevege meg, plutselig fløy jeg opp i luften og begynte å danse som en marionette.
I det jeg tok en piruet, så jeg at mannen som hadde holdt meg var kledd i en svart slobrokk med en stor svart hette som hekket øynene hans. Han sto på bakken og dirigerte med fingrene, med det første forsto jeg ikke hvorfor han gjorde det, men etter hvert forsto jeg at han ikke dirigerte men pekte og snurret på fingeren for at kroppen min skulle gjøre det han sa.
"Bare slapp av, dette kommer aldri til å ta slutt nå. ingenting kan redde deg." Sa han med sin kalde stemme, han hadde ett hint av latter i den. Jeg ble både sint, skremt, redd og lei meg. Jeg følte meg hjelpeløs og liten, det føltes som om jeg var på vei til å forlate kroppen min, det gjorde vondt, veldig vondt.
Med ett kom det et blaff av skinnende hvit og blendende lys som slo meg mitt i øynene, jeg så ett omris av en mann inne i lys stråstrålen.
Jeg prøvde å kjempe meg ut av trolldommen til den skumle mannen, og ja jeg tror på trolldom spesielt etter de to tre siste ukene. jeg begynte å føle meg svakere og svakere, og med ett ble alt svart. det siste jeg så var en høy mann med brunt hår og i en gull farget rustning komme ut fra lys strålen. det rareste var ikke at han kom ut av en lys stråle, men at han hadde vinger... engele vinger.
VOCÊ ESTÁ LENDO
Memories
FantasiaAlice holder på å bli sparket ut av enda en skole, men det er ikke det aller værste. En bok full av spenning, kjærlighet og løgner. Les for å få vite mer