Indre tanker

År som går

Det er 2 år siden "Det" skjedde. Det er 2 år siden jeg mistet en stor del av hjerte mitt... det er 2 år siden jeg mistet alt av venner... det sosiale livet forsvant for 2 år siden også. Jeg satte opp en fasade, en fasade som fikk alt til å virke greit. Men på innsiden så har jeg kjempet så mye med meg selv... jeg skulle ønske jeg var den gammle meg. Den som smilte både på innsiden og utsiden, og faktisk var 100% lykkelig.
Alle vet at det er vanskelig å miste noe. Det er ekstremt vanskelig og hardt og gå gjennom, spesielt når det er noen som står deg nært. Å miste den person som du tror skal være meg deg lengere i livet ditt en 17 år. Det er vanskelig å fordøye... og det blir aldri helt bra igjen. 2 år har gått og jeg gråter fortsatt... klarer liksom ikke å stoppe tårene fra å rulle ned kinnene.
Mange vet ikke hvordan jeg har hatt det de siste 2 årene... ikke før nå i 2019. Da jeg åpnet meg for helsesøstra på skolen og for en venn. Og det føles så godt å senke ned den veggen, som jeg har sotet opp rundt følelsene mine. Det føles så godt å gråte foran folk og det å vise at jeg faktisk har det vondt. Å nå får jeg endelig den hjelpen som jeg trenger for sakte og sikkert... bli den gammle meg igjen.