Siden det var utaknings dagen måtte jeg ta på meg drakten som trenerens mine designet til meg. Jeg gikk ned og fikk i meg mat og drikke og pakket en bag med klær og utstyr. Mamma kjørte meg til hallen denne dagen. Jeg løp inn og gikk rett til garderoben og gjorde meg klar, laget måtte jo først trene og "varme" opp.
Etter en 2 timers økt fikk vi tre kvarter pause og så skulle vi vurderes. De ropte opp en etter en siden vi skulle inn i hallen og vise frem det vi kunne. Jeg kan best øks,sverd og kniv kast. Så hørte jeg Marielle Oppdal. Jeg gikk rolig inn og så begynte det.
Sponsor: Hei Marielle, ikke vær nervøs eller redd. Vi skal bare vurdere og se hvor god du er til tre forskjellige ting. Så om du kan starte med kniv kast med litt utfordringer hadde det vært fint.
Marielle: Ja jeg kan det.
Jeg tok utstyret på meg og så kastet jeg kniven midt i blinken, men så hørte jeg et hyl. Jeg stoppet opp og det kom en fugl som hadde rettet nebbet mot meg og var ikke til og stoppes. Jeg tok en kniv og spidda det rett i halsen på den og den døde. Jeg var lettet. Men utfordringene stoppet ikke. Det kom dukker altså ikke roboter men ikke levende personer heller med voksne dukker som hang i tråder. De så ut som zombier. Men jeg kunne ikke se på detaljer, jeg måtte drepe. Jeg spidda flere kniver i halsen på de og de ble borte. Og det ble mørkt. Jeg så meg rundt og lyset kom på igjen og sponsorene klappet. Jeg spurte om de skulle se noe mer men de sa jeg kunne gå ut og så skulle de komme med tilbakemeldinger senere.
Jeg ble overrasket. Jeg dro hjem og sov. Jeg kom til hallen neste dag og der hang det en liste og det var mange som gråt og noen som var stumme og noen som hoppet av glede. Jeg gikk bort og leste:
4 VINNERE SOM SKAL KONKURRERE I DROP IT THE GAME:
Marielle Oppdal
Marthe Soknehaug
Hanna Olsen
Synne Isaksen
Jeg ble sjokket. Bestevenninnen min kom ikke med. Hun var i garderoben når jeg kom inn og da sa hun:
Emilie: Gratulerer, hvor mye smisket du?
Marie: Ikke noe, men takk.
Emilie: Javell men alle her vet at jeg er bedre i knivkasting enn deg, og du var først på listen.
Marie: Ikke vær sur nå. Selv om jeg er med på nasjonal laget betyr det ikke at jeg smisker og jukser.
Så gikk hun ut og jeg gikk inn i hallen for og jobbe med de tingene jeg fikk beskjed om av treneren. Så kom det en jente jeg ikke har sett før. Hun var pen, med langt lyst hår og bredt smil. Hun var med treneren inn. Han skulle til og si noe men så kom lederen for hele klubben med en stor pose. Jeg kunne ikke se hva det bar men det måtte være noe bra....
