Nyslipte tenner

Blå drage

Jeg sparket i steinen, jeg stirret på den idet den rullet bortover veien. Jeg fisket etter en sigarettpakke som jeg hadde gjemt i baklomma. Jakken min var akkurat langt nok til å dekke over sånn at foreldrene mine ikke skulle se den. Jeg tok forsiktig ut en ferdigrullet og halvrøykt sigarett. I noen få sekunder stirret jeg på den, jeg forstod alle farene. Jeg skjønte at lungene mine hatet meg og at jeg sikkert kom til å ende opp med kols og svarte lunger innen jeg blir førti, men jeg brydde meg ikke. Sånne ting bryr ikke en tilsynelatende uvitende ungdom som tror hun er tøff. Nei, fordi jeg forstår vel ingenting. Jeg bruker tiden min på å røyke, se på tv og spille dataspill. Kanskje sitter jeg daglig og teller over sminkekostene mine, vasker dem før jeg pakker på det kvisete trynet mitt med foundation. Lag på lag, ja og til og med pudder, bare for å være sikker. Det er det de voksne sier, om de ikke sier det så tror de det er sånn det er. Jeg hentet frem en gammel lighter. På utsiden var den slitt, man kunne så vidt se ordet "fiskebruk" skrevet med rød skrift. Reklamelightere var de beste, de som holdt lengst. Jeg tente på sigaretten som hang ut av kjeften min, samtidig som jeg pakket ned resten i baklomma.

Det føltes godt å trekke inn pusten. Da jeg var liten pleide jeg alltid å leke drage på vinteren. Frostrøyken svevde sakte ut av munnen min mens jeg brølte. Jeg husker at på de skikkelig kalde dagene, de dagene der man måtte kneppe igjen jakken i halsen, ta på seg hjemmestrikka votter og luen skulle dekke ørene. På de dagene kom røyken sivende ut av neseborene, på de dagene var jeg en ildsint kuldedrage. Jeg hadde isblåe øyne, blå klør og jeg kunne sprute ut røyk som frøs alle andre ned. Ingen turde leke med meg fordi jeg var den beste dragen! Jeg slapp pusten og røyken gled ut av munnen. Jeg var nå en ild drage. Nå var det ikke frost, det var ikke bare gøy. Jeg var en ekte, grinete drage som drepte lungene mine. Lungemyrdingen føltes så godt og beroligende. Noen trekk senere stumpen jeg røyken min. Med hodet ned gikk jeg mot huset mitt.

Pappa satt i stolen og bladde i avisen, i stolen ved siden av satt mamma. Hun så på Robinson Island, hun hadde en rar avhengighet for dårlige reality program. Det var noe med dårlig skuespill og tortur av rosabloggere som hun bare måtte få med seg. Ingen paradise, nei da hadde hun sikkert begynt å skjelve som en rusmisbruker. En rusmisbruker som ikke hadde nok penger til å kjøpe mer rus og kroppen reagerte. Jeg så det nesten for meg, mamma løpende inn på rommet sitt mens hun gråt. "Robinson, paradise, farmen, hvor er dere i disse tunge tider". Ja, noe sånt hadde hun nok sagt. Jeg sparket av meg skoene og gikk målbevisst mot soverommet mitt. Jeg røykte kanskje, men jeg var ikke den tøffe, regelbrytende ungdommen. Jeg var bare meg selv. Ganske smart, rolig og forferdelig avhengig av å se på en skjerm dagen lang. Jeg slengte den trøtte kroppen min ned i sengen. Beina mine var helt slappe og det kjentes ut som om de veide ti tonn. Øyelokkene mine ville ikke fungere, de slo seg av. De rullet ned som persiennere, ganske fort sovnet jeg.

"Pell deg opp, det er skole" jeg bråvåknet. Lyset var allerede slått på og jeg slet med å fokusere på noe som helst. Jeg myste mot døren, der sto stesøstera mi. Eller, hun var kanskje ikke stesøster, jeg vet ikke helt hva hun var. Hun havnet hos oss fordi foreldrene hennes var helt jævlige. Faren drev med narkotika og moren ga faen. Jeg husker jeg likte henne første gangen jeg så henne. Jeg trodde den vakre Simone var bare på besøk, men følelsene mine ble sånn passe ødelagte når mamma sa at hun skulle bo her. Jeg gjemte hodet under dyna, jeg var et beltedyr. Selveste beltedyret. "Hallo, kjapp deg" hun hørtes enda mer irritert ut nå en for noen sekunder siden. Jeg forlot beltedyr kostymer mitt og klatret ut av senga. Gulvet var som isen på en skøytebane. Glatt og forferdelig kald. Jeg hoppet nesten mot døra for og slippe å kjenne gulvet under mine bare føtter. Jeg trasket bortover gangen med Simone i helene mine. Jeg åpnet brått dørhåndtaket og gikk inn i det varme badet. Mamma hadet vasket dagen før så det luktet grønnsåpe og klor. Toalettet hadde fått en blå liten dott i skålen, den skulle vist forhindre bakterier. Jeg var mye mer interessert i at vannet ble blått når jeg skylte ned.

Etter å ha studert det magiske toalettvannet kledde jeg av meg. Jeg slo på dusjen, men jeg sto utenfor og ventet på at vannet skulle bli varmt og behagelig. Jeg stirret på meg selv i det store, rene speilet. Jeg snudde meg til siden og så på ryggen min. Jeg hadde arr i nærheten av skuldrene. Den ekte meg kom gradvis frem, små forandringer her og der. Heldigvis ingenting som var så veldig synlig. Jeg var livredd, jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Det var noe som skjedde med meg, noe som hadde gjemt seg i generasjoner, noe som tilfeldigvis skulle komme ut fra mørket og havne på meg. Ikke foreldrene mine, jeg visste ikke om dette skjedde med bestemor eller bestefar. Jeg var så fristet til å spørre, men å si "jeg er halvt vampyr, hva med dere?" Var kanskje ikke det lureste jeg kunne fortelle dem. Jeg snudde meg rundt og strakte frem hånden. Vannet som skylte ned på de kalde fingrene var varmt og behagelig. Jeg lukket øynene, mens jeg drømte meg bort.