Jeg må innrømme at jeg likte den første danse timen. Men så er det jo sån at "jeg er født med danse sko på bena" så det var litt klient å komme til dansetimen og være bedre en en danselæreren min. Seriøst jeg sto der midt i salen, hun gjennomgikk dansen, for min skyld, og når hun skrudde på musikken var det som om jeg kunne dansen utenat. Og på slutten av timen sa danselæreren at jeg var en av de beste og hun håpet at jeg ville fortsette. Det var en gutt der, han var ganske søt. Ikke sånn blond pen for han hadde faktisk brunt hår, med blå øyne, han var sterk og veldig flink! Men han var sikkert sammen med den jenta som liksom skulle være den mest populære, jeg kommer ikke til å tørre å spørre han uansett. På hvei hjem fortalte jeg alt sammen til mamma, bortsett fra det med gutten da... og hun var kjempefornøyd, hun spurte sikkert en milion ganger om jeg skulle fortsette!
