Firestone

Rektor

Alle stirret på meg når jeg gikk bortover gangen. Det var ganske vanlig. Jeg holdt meg alltid i bakgrunnen, men fikk ikke bli det fordi alle la merke til meg. De mente det var noe ekstra spesielt ved meg, men ingen visste hvorfor. Jeg mente jeg selv var vanlig, men noen ganger så kunne jeg gjøre det utrolige. Om det kom en ball flyvende bak mot bakhodet mitt, kunne jeg snu meg på sekundet og ta den. Ingen andre kunne gjøre det. Jeg kunne løpe ganske mye raskere enn de andre i klassen. Jeg kunne bevege veldig fort på meg. Om det kom noe mot meg, så flyttet jeg meg ganske raskt så det ikke traff meg. Alle kalte meg spesiell.

"Claire Woods." Jeg så ned i gulvet på rektorskontor. Hvorfor hadde jeg havnet der? Jo, fordi jeg hadde hevet en ball ekstremt hardt i magen til Shawn Lives, crushet mitt, i kanonball. Han hadde fått et stort, rødt merke som ville bli et blåmerke etter noen timer. Jeg klødde meg i bakhodet slik at det lange, brune håret mitt ble litt rufsete. "Jada, jada. Det var ikke meningen," sa jeg irritert og reiste meg opp. "To uker som vaktmester, jeg skjønner." Jeg beveget meg mot døren, men rektor ba meg vente. Med en grimase, snudde jeg meg rundt og myste på henne. "Frøken Woods, du må ikke være vaktmester," begynte hun. Jeg visste at det skulle komme mer, men før jeg tenkte meg om bablet jeg i vei. "Dagens beste nyhet." Igjen prøvde jeg å bevege meg ut, men rektor hadde låst døren med autolåseren. Jeg sukket og satt meg ned igjen i den harde stolen. "Du må si unnskyld til Shawn. Du kan ikke slippe unna med dette. Han kan få arr for livet," sa hun beskymret og plasserte brillene godt på nesen. "Av et blåmerke," bløffet jeg og smilte ondt for meg selv. Jeg kunne ikke bare gå bort til Shawn og prate med han, for jeg likte han. Han var den eneste kule personen på skolen, men seriøst, jeg prøvde ikke å treffe han. Nesten. Kanskje jeg siktet litt på han. Men om jeg hadde visst at jeg skulle hive så hardt, hadde jeg skøtet et annen.