Han sa unnskyld

228 18 1
                                    

"Du kan ta den feite ræva di og pelle deg vekk fra Shawn!" skrek Cassidy til meg når vi sto utenfor skolen. Det regnet så vidt, så det var ganske sykt av Cassidy faktisk var ute. "Å.. skal jeg pelle meg vekk fra en gutt som ikke vil ha deg engang?" spurte jeg og smilte til henne. "Shawn vil ha meg!" skrek hun og oppførte seg skikkelig barnslig. Jeg ristet på hodet og snudde meg rundt. Skoene mine bar meg lenger og lenger unna henne. "Han vil ha meg mer enn deg." Jeg stoppet opp og snudde meg rundt. "Kanskje det, men han går ihvertfall ikke rundt og gir meg forhåpninger om det," sa jeg og ga henne tommel opp. Jeg så munnen hennes forvandles fra et smil til en sur munn.

Jeg lå i sengen og så på tv-serier i fred og ro. Ingen kunne forstyrre meg. Trodde jeg. Plutselig ringte mobilen min. Det var et ukjent nummer, men alikvel tok jeg telefonen. "Hallo?" Jeg ventet på et svar. Det tok noen sekunder. "Hei." "Hvem er det?" spurte jeg og satt meg opp i sengen. Tv-en var satt på lydløs, så alt jeg hørte var en rolig pusting i andre enden. "Shawn," kom det fra telefonen. Hjertet mitt hoppet over et slag, noe som gjorde kilte i magen. "Hva lurer du på?" spurte jeg hyggelig og ventet utålmodig på svar. "Vil bare si unnskyld for hvordan jeg oppførte meg i sta. Skulle aldri ha kysset Cassidy. Du hadde rett," forklarte han seg. Jeg prøvde å tenke ut hva jeg skulle svare. Ingenting dukket opp i hjernen min, så jeg bare improviserte. "Eh, det går bra. Ikke tenk på det. Jeg hev deg inn i døren. Sorry," kom ramlende ut av meg. Jeg hørte han le på andre siden av telefonen, og jeg måtte fnise litt selv, for det hørtes ikke klokt ut. "Fint, ses på skolen i morgen," sa han før han la på.

FirestoneWhere stories live. Discover now