Harry? Harry.

Begynnelsen.

"It fell in love the way you fall asleep. Slowly, and then all at once..."

Jeg kom hjem. Da ser jeg et skilt på huset mitt "on sale" står det. Jeg løpte inn og så at foreldrene mine har begynt å pakke. "What are you doing?!" Skreik jeg "I've been away for five days and now we're gonna move?!" Jeg hadde kommet hjem fra sommerleiren. "I know that it's sad but your dad got a new job in another country" Sa mamma. "I'm sorry" Det rant en tåre nedover skinnet mitt. Jeg løpte opp på rommet, kastet fra meg sekken og la meg i senga. Tenk det, alle vennene mine. Og kjæresten min. Jeg gikk til skogen, til huskene. Jeg satt meg ned på den ene huska og ringe James på facetime. Han svarte. "Hey!" sa han med en glad stemme imens han smilte til han så meg. "Oh, dear. What's wrong?" sa han med triste valpeøyne. "We're moving." sa jeg. "Wait. What did you say?" sa han. "We're moving." Sa jeg og brøt ut i gråt. "Where?" Sa James. "I don't know, but it's another country" sa jeg. "Where are you?" Sa James, jeg så at han løp ned trappen hjemme hos han. "In the forest, behind the school" sa jeg og tørket vekk tårene. "I'm coming" sa han. "Yes please" sa jeg. "See ya" sa jeg og la på. Der så jeg han. Jeg reiste meg opp og ga han en stor klem og gråt på skulderen hans. "I'm gonna miss you so much" sa han, han begynte å gråte. "I'm gonna miss you too" sa jeg og fortsatte å gråte. "But what can we do?" sa James. "I don't know" sa jeg. "I wanna be with you until we're going..." "Me too" sa han og nikket. "We need to skype or facetime each other every day" sa jeg. Han nikket. "I can't believe this is happening." sa han. "Me neither" sa jeg og tørket vekk tårene mine. "I'm tired..." sa jeg. "I've cried too much, my head is hurting" "You need to rest, we're going home to me" sa han og holdt rundt meg. Når vi var hjemme hos han gikk vi opp på rommet hans og la oss i senga. "I love you" sa jeg. "I love you too" sa han og kysset meg. Så sovnet jeg.