5.Alisons valg

Kapittel 4

Etter å ha salet opp red vi ut på tur. Legacy skrittet friskt bortover mens snøen dalte. Nova gikk ved siden av oss. De to svarte hestene var blitt bestevenner. Erica satt i egenr tanker. Jeg lurte på hva hun tenkte. Det svarte håret hennes hang nedover skuldrene. De isblå øynene stirret bare tomt forover. Hun stirret på ingenting. Vi red bortover i Ikkenoe. Skogen var bare hvit. Å se noe kunne vi vell bare glemme.
"Ali ?" Spurte Erica.
"Ja ?"
"Tror du at... At de andre ikke liker meg lenger ?" Spurte Erica. Jeg sperret opp øynene.
"Så klart de liker deg !! Hvor har du det fra ?!"
"Petrina sa det." Sinnet kokte. Petrina. Hun gjorde virkelig alt.
"Den mega skal du ikke tro på. Så klart de liker deg ! Megga er sjalu for at hun er sånn ca venneløs mens du har en haug venner !" Legacy humret for å si seg enig. "Kom igjen, la oss galoppere !" Jeg ga Legacy en lett sjenkel og han suste fram med en gang. Jeg tenkte på jenta som kom til uken. Hun hadde en 5 år gammel welsh hingst. Jeg skulle hjelpe henne. Men hvordan ?? Jeg skjønte ikke hvorfor jeg måtte ta det. Nina hadde alltid sagt at jeg hadde et håndlag med dyr. Hvor sant var det ? Plutselig bråstoppet Legacy. Han spisset ører.
"Kom igjen gutt." Sa jeg rolig. Å skrike og rope ville bare gjøre ting verre.
"Hva skjer Ali ?" Spurte Erica som tok meg igjen og stoppet Nova ved siden av meg og Legacy.
"Jeg aner ikke... Han bare stoppet liksom og nekter å gå videre..."
"Bruk makt."
"Nei Erica, det gjør vondt verre." Legacy vrinsket. Ut av det hvite i skogen kom en hvit araberhest farende. Den var tydelig stresset og veldig opphisset. Den formelig fløy avgårde. Stegene kjente jeg godt. Secretinõ. Hingsten kom med lange, flyvende steg. Legacy steilet. Jeg forstod at jeg måtte reagere.
"Rolig Secrerinõ." Sa jeg og hoppet av Legacy. Secretinõ var fullt utstyrt. Sal, hodelag, martingal, alt. Noen hadde ridd ham.
"Vi må finne rytteren." Sa jeg etter å ha fanget Secretinõ. Han var helt våt av svette på kroppen. Hårlaget var matt og manen pistrete. Halen hang bare i tjafser og hodet var oppe i 90*. Han stresset. Noe var virkelig galt.