Kapittel 3

158 17 0
                                    

Neste dag var det mandag og skole og 1. desember. Ork. Jeg dyttet til Erica som gryntet irritert.
"5 minutter til da Prayce..." mumlet hun fra langt nede i puta.
"Lille solstråle, det er skole. Vi må opp nå."
"Det er da ikke min feil vell ?" Svarte hun bare og trakk dynen over hodet. Jeg måtte le av henne. Hun så ikke akkurat så farlig ut der hun lå, for å være helt ærlig. Men hun kunne være ganske skummel. Hun kunne søvnslå. Det gjør faktisk himla vondt skal jeg si deg ! Jeg stirret opp på bildet på veggen. Det var av meg, tvillingene, Legach og Classica. Eller som jeg likte å kalle oss, the Amigos.
"Aldri i verden Legacy. Aldri." Sa jeg stille ut i rommet. Det durte i en mobil. Erica gryntet når hun skjønte at det var hennes mobil.
"Hva ?!" Svarte hun surt. "Er den idioten jeg nå snakker med riktig klok ? Vet du hva klokken er ?!" Erica tide brått når hun skjønte at det var alvorlig. Hun svarte litt fraværende og la på. Hj. Så opp på meg.
"Oldemor er død. Hun døde i en bilulykke..." sa hun lamslått. Jeg åpnet munnen. Å høre at noen hadde dødd var veldig vondt. Særlig når deg var noen som har stått deg nær. Hvis du har lest bok 2 så ikke spør meg engang. Erica begynte å hulke. Både jeg og Erica fikk være hjemme fra skolen den dagen. Ingen av oss sa stort. Men det var grusomt å se Erica bare sitte der. Stirre ut i intet. Stirre ut i ikkeno som om alt rundt henne betydde null og niks. Jeg kjente selv at tiden fremover ville bli vanskelig.
"Tror du vi er kvitt Petrina og den gale faren hennes for godt ?" Spurte Erica sånn helt plutselig. Jeg så på henne. Det svarte, skulderblad lange håret var flokete og hang i tjafser. Huden hennes var mørkere enn vanlig og hun så egentlig skremmende død ut. Men det mest skremmende ved henne nå, var øynene. De stirret tomt utover som jeg sa. De så døde ut, som om de bare var kuler som ikke hadde mål eller mening. Jeg prøvde å beherske meg. Aldri hadde jeg sett Erica så nedfor.
"Alison ?" Spurte Erica.
"Hæ, hva ?" Erica sukket oppgitt.
"Tror du vi er kvitt Peteina og faren hennes for godt, nå som han sitter i fengsel ?"
"Nei. Det er mulig at han kommer tilbake. Når han kommer ut så klart." sa jeg. Erica smilte for første gang den dagen. Vi dro til stallen. Til Nova, tvillingene, Classica og Legacy. Legacy sto nå i skolestallen. Jeg likte det dårlig.
"Hei gullet." Sa jeg da han humrer over døra.
"Treiging ! Fort deg litt, ellers rekker vi aldri tilbake før Nina kommer !" Ropte Erica.

5.Alisons valgDonde viven las historias. Descúbrelo ahora