Kapittel 1 :
Moren til Marley slapp oss av , og vi løpte mot inngangen for å stille oss i kø.
Når vi hadde komt fram til køen så vi at det var veldig mange som stod foran oss og jeg tenkte at dette kommer til å ta ein stund .
Køen begynte å gå sakte fremover mot
der vi skal vise bilettene våre og jeg kan ikkje forklare med ord kor mye jeg gleder meg , og plutselig ut av det blå sa Marley noe .Marley : jeg er skikkelig lei av og vente , det tar jo evigheter !!
Meg: ja ! Jeg Skjønner deg godt , men vi bør tenke sånn at vi har jo plass helt framme med scenen så det gjør ikke oss noe å stå her , ikkje sant ?
Marley : du har rett.Nå er det ikke lenge igjen , men det føles ut som at vi har stått her i evigheter men jeg gjør dette for Harry og Marley gjør det for Niall.
Nå hadde vi komt helt fram til den mannen som står og tar i mot biletter , vi gitt han bilettene våre og så gikk vi inn i arenaen .
Når vi hadde komt oss frem til der vi skal stå så og så plutselig såg meg og Marley 5sos som kommer ut på scenen og så begynner dei og synge " she looks so perfect " og dei er veldig flinke men jeg klarer ikke å vente til å se guttene mine jeg håper de kommer snart .
Så sier Marley noe
Marley : no er det ikke lenge igjen til de kommer Amanda :)
Meg: ja , jeg gleder meg noe sykt !!
Marley: ja samme her .
Så ser vi opp og der kommer ....
YOU ARE READING
Drøm eller virkelighet?
FanfictionIkke nok med å ha plass, første rad på konserten, men Marley og jeg fikk faktisk øyenkontakt. Ja han såg rett på oss. Og dette er ikke noe fangirl iver eller oppspinn. Han såg meg rett inn i øynene. Jeg sverger, om han hadde stirret ett millisekund...