Da trenger vi ikke å bli med

176 11 0
                                    

Lucas pov:
"Men siden dere skal til Sverige, så lurer jeg på om jeg kan være med?" Lydz ser på meg og himler med øynene. Jeg snur meg mot de andre jentene som fikser neglene sine. De ser på hverandre og nikker, da sa Lydz "ahhhhhhh" og gikk. Izah reiste seg og gikk etter hun, så spurte Hedda "hva skjedde nå?" Så snudde hun seg mot meg og sa "jeg har jo ingen å fikse neglene til, hmmmmm, hvem er ledige her? Ingen andre en selveste Lucas. Kom her!" Jeg begynner å le "nei! Er du gal eller?" Hun ser på meg med et ondt blikk "TA HAN!" Og jentene kom løpene mot meg.
Lydz pov:
"Ahhhhh" sa jeg og gikk ut så setter jeg meg på en stein. Jeg ser at døra åpner seg og ut kommer Izah. Jeg ser på hun og hun stopper når hun ser at jeg så på hun så begynner hun å gå igjen. Hun setter seg ned vesiden av meg og sier "vil du fortelle hva det er som er galt?" Jeg ser på hun og sier "ikke egentlig, men du er jo min bestevenn så jeg må jo" hun ser på meg og ler "ja det må du" jeg ser på hun og sier "det er bare så irriterende at Lucas skal være med overalt" jeg ser at Izah ser ned i bakken "men siden dere har blitt sammen så må jeg jo godta det, og det er helt greit men noen ganger så blir det litt for mye." Hun reiser seg og sier "jeg skjønner men hvis det er så irriterende at han er med der vi kommer til å være helt til vi ikke er sammen lenger så trenger jeg ikke å være med" så går hun, jeg ser på hun helt til hun er ute av syne.
Izah pov:
Jeg gikk inn og alle stirret på meg, jeg så opp og Lucas spurte "hva skjer?" Jeg får tårer i øynene og sier "jeg skal ikke bli med til Sverige, ikke du heller Lucas" han ser på meg og jeg løper opp på rommet mitt. 3 sekunder senere så hørte jeg et bank på døren og ropte "GÅ VEKK" døren åpnet seg og jeg gadd ikke å sjekke hvem det var. Jeg følte en hånd på ryggen som begynnte å kile meg på ryggen og jeg skjønte med en gang at det var Hedda fordi Hedda gjør alltid sånt når noen er lei seg. "Hvorfor skal dere ikke bli med til Sverige?" Jeg satte meg opp å prøvde å puste rolig. "Lydia syntes at det var irriterende at Lucas skulle bli med overalt, men at hun kunne venne seg til det men da sa jeg at vi ikke trengte å være med i det heletatt hvis det er så ille" hun ser på meg og begynner å le "hva er det som er så morsomt?" Sier jeg til henne alvorlig. "Unnskyld men det er det morsomste jeg noen sinne har hørt"sier hun tilbake "hvorfor?" sier jeg litt sint "dere skal jo bli med, hun sa jo at hun kunne venne seg til det! Du er så rar!" Jeg ser på hun og smiler "ikke kall meg rar!" Sier jeg mens jeg prøver å holde latteren inne. "Hva sier du til å gå ned?" Sier hun og ser meg dypt inn i øynene. Jeg nikker og reiser meg men på veien ned trappen så ser jeg at Lydia står der og jeg snur å begynner å gå opp igjen. "Å nei du, du skal bli med ned!"
-----------------------------------
Jeg har ikke fått skrevet så mye siden jeg har fått helt skrivesperre :( Sorry <3

The special dayМесто, где живут истории. Откройте их для себя