~ I W∆NT Y0U BY MY ŞIDE ~

- Del 5

- Benedicte's pov -

Han satt seg ved oss, har ikke noe imot det akuratt. Men det var noe med han som gjorde meg nyskjerrig.

Amalie satt der med åpen munn og så på gutten. Jeg ga henne en *whatthefuckgjørdu?* blikk. Hun lukket munnen, men åpnet den kjapt igjen.

"Du vet hvem det der er ja?" hvisket hun og pekte svakt på gutten. Hvem det er har jeg ingen anelse om?

"Nei?" svarte jeg, en helt vanlig gutt.

"Det er ISAC, du vet jo hvem det er!" sa hun nesten litt for høyt, så alle snur seg og ser surt på oss -inkludert gutten-. Han bare fliner (smiler stort) og ser ut gjennom vinduet igjen.

Amalie og jeg begynner og le, og vi ser gutten også ler smått. Men så merker jeg at bussholdeplassen vi skal av på har kommet, og drar med Amalie som ser ut som et spørsmålstegn, ut døra. Gutten følger etter, og går litt bak oss (ikke at jeg følger med han, pfft...)

Vi gikk ned mot sentrum, og jeg så bak meg en siste gang. Et par brune øyne møtte mine, men ble avbrytt like raskt.

Han forsvant.

"Eh.. Benedicte?" spurte Amalie og viftet med hånda foran ansiktet mitt.

"Ja?"

"Kommer du?" spurte hun. Nå merket jeg at jeg sto stille. Jeg ristet på hodet og gikk ved Amalie, vi hadde en klein stillhet.

-

Vi sattr oss på en cafe og bestilte en hversin pizza. Vi hadde vært ute i flere timer og shoppet, begge var slitne og sultne. Vi hadde minst ti ulike poser hver.

"Kan vi ikke gå til studioet etterpå?" spurte Amalie drøyende. Hvilket studio?

"Studio?" spurte jeg

"Ja, du vet... Isac" svarte hun usikkert.

"Jooo... Det kan vi vel, men husk at jeg ikke er en Ellioteer eller hva det nå er" svarte jeg. Jeg ville ikke at Amalie skulle gå alene heller, venner skal jo støtte hverandre.

"Takk" svarte hun selvsikkert og smilte bredt. Jeg smilte tilbake.

"Skal vi dra da? Vet du hvor den ligger?" spurte jeg og drakk opp det siste av isteen min som jeg hadde bestilt til salaten.

"Jo, den ligger 10min unna" sa hun imens vi reiste på oss og gikk ut.

"Okei" svarte jeg.

Jeg så bussholdeplassen vi hadde gått av på tidligere idag, og tenkte på gutten. Det var jo Isac, tenk om han kjenner igjen oss? Nei, jeg bryr meg egentlig ikke om sånt.

-

Vi sto utwnfor studioet og snakket, bare meg og Amalie. Rundt oss var det en stor bygning og to benker, vi satt på en av de. Vi hadde vært her i en halvtime nå, ingenting hadde skjedd.

"Er du sikker på at det er her?" spurte jeg drøyende.

"Ja" svarte Amalie "Her var det jeg og Natalie møtte han"

"Åh.. ok, men klokka er 5 nå. Tror jeg må dra hjem før det blir mørkt" sa jeg og reiste meg.

"Okei, hade" svarte Amalie og jeg gikk. Amalie satt igjen, jeg skjønner ikke at ho gidder.

Før det blir mørkt jeg liksom, nå var det blitt mørkt. Jeg hadde ikke flere kroner på busskortet, og det gikk ikke bruke bankkortet mitt. Så jeg måtte gå hjem alene, koslig.

Er det noe jeg HATER, er det og gå alene når det er mørkt. Spesiellt når det ikke er særlig mange rundt meg.

Jeg hører at noen går bak meg, når jeg snur meg. Er det ingen der. Jeg øker stegene og nesten småløper. Det er fortsatt en halvtime til jeg er hjemme. Mobilen er død og det er mørkt.

Jeg ser meg bak en gang til, det er det

Ingen.

----

Kommenter og stem litt lengere kapittel nåå