Kapittel 6.

293 18 3
                                    

Jeg var overrasket over det jeg gjorde, men jeg visste hvorfor jeg gjorde det. Kian visste godt at broren min er død! At han våget å snakke om han som om han fortsatt var her!

Nei, dette gadd jeg ikke.

Jeg løp ut av gangen. Så åpnet jeg døren og gikk ut. Ute var det snø og veldig kaldt. Det var ingen ute, bare en dame med en hund. Å nei! Jeg kunne ikke gå hjem. Mamma hadde jo (faktisk) fri idag!
Hvor skulle jeg gå? Det var alt for flaut å gå inn igjen. Jeg måtte tenke raskt.

Plutselig falt det meg inn.

Jeg løp mot jentedoen (litt åpenbart). Og låste meg inn i en bås. Det er jo ganske teit å hjemme seg på jentedoen resten av skoletiden, men hadde jeg noe annet valg? Jeg tok opp mobilen. Bakgrunnsbildet min var av en katt som jeg hadde funnet det på internett ...

*bank, bank*

Noen banket på døren. Shit!

"Hallo? Synth, er du der?"
Det var Lenan!

Skulle jeg svare eller ikke?

"Jeg vet du er der inne. Jeg kan se skoene dine."

Jeg rødmet og åpnet døren.

"Hva er det? Hvorfor kom du etter meg?"

"Ikke beskymre deg. Jeg skal ikke spørre, hvis du ikke vil svare.", Lenan smilte.

"OK ... "

"Kom da! Skal vi stikke til parken?"

"Skal ikke du ha time, da?"

"Ja, men det skal egentlig du også. Kom da!"

Han tok meg i hånden og dro meg ut av doen.
Vi gikk ut av skolens område og begynte å gå mot Fiole-parken. (Ja, den heter det! xD)
Da vi kom dit, var det ingen der.

"Så, hva skal vi gjøre?" Jeg så på Lenan.

"Hmm ... ", mumlet han.

Det var da jeg så den. En rockering lå noen meter unna meg. Jeg kunne ikke styre det. Jeg gikk mot den, tok den opp og begynte å gjøre alle slags triks. Som 'Iso pop, isolation og infinity toss.' (slå det opp)
Lenan så overrasket på meg og klappet.

"Amazing!", sa han.

Badboy MadboyМесто, где живут истории. Откройте их для себя