Kapittel 2.

306 19 0
                                    

Jeg gikk ut av døren. Til min overraskelse så jeg Lenan i slåsskamp med noen av de andre guttene i klassen. Det svarte håret var rufsete og nevene hans var stramme. Imor, Scar og Kian lå nede mens Lenan ropte noe til dem. Plutselig kom det en lærer og dro Lenan med seg. De kom denne veien. Når Lenan kom forbi, smilte han til meg og sa: "Hah!"
Hva mente han med det? Ledde han av meg, eller sa han det som et tegn på 'Victory' for å ha banket opp de andre guttene? Jeg visste ikke og kanskje jeg ikke ville vite det. Jeg hadde lyst til å si at jeg ikke hadde noe bedre å gjøre enn å tenke på Lelan, men sannheten var at det hadde jeg ikke.

- Lelan -
Jeg gikk frivillelig med læreren. Vel, nesten i hvert fall. Jeg så at Synth så på meg da jeg kom forbi. Perfekt timing til å erte henne. Det lange blonde håret hennes og de blå øynene så mistenktsom på meg når jeg kom forbi. "Hah!" , Sa jeg høyt.
Hvorfor? Vet ikke, fikk bare lyst.

Altså, jeg vet at jeg oppfører meg litt barnslig og slemt, men det er bare en fasade. På innsiden kan jeg være snill. Men det er bare det at hver eneste gang noen ypper med meg, blir jeg så sint. Det er akkurat som om det blir tent en slags ild i meg, og jeg bare må handle. Jeg handler alltid uten å tenke, det er bare sånn jeg er.

Badboy MadboyOnde histórias criam vida. Descubra agora