Kapittel 8.

294 20 3
                                    

Det var grått og trist. Jeg lå på bakken og klarte ikke og reise meg. Det var som om jeg var klistret fast. Plutselig kom det en hånd mot meg. Jeg tok den. Hånden løftet meg opp. Den tilhørte Lenan. Vi smilte til hverandre.
Plutselig kom Kian og slo til Lenan.

"!" Jeg våknet med et brak.

For en forferdelig rar drøm. At jeg drømte om Kian! Den dritten! For en dum måte å starte dagen, men jeg fikk vel prøve å ikke tenke på det.

~Mini Timeskip~

Jeg dro på meg jakken min. Så trodde jeg ned i støvlene mine, og gikk ut. Heldigvis var det lørdag, og heldigvis slapp jeg unna billig igår.
Jeg sa til mamma at jeg fikk lov til å gå tidlig, fordi jeg var dårlig. Takk og lov at hun gikk på det. (forhåpentligvis)

Kanskje lurer du på hvor jeg skulle? For å være ærlig visste jeg ikke helt. Følte bare for å gå en tur. Selvom klokken var rundt ti på åtte om morgenen. På en lørdag!

(Btw fant akkurat ut at Lenan er et jentenavn, men jaja. xD!)

Jeg hadde kommet til parken og satt meg ned på en benk. Jeg skulle akkurat til å høre på musikk, da noen satt seg ned vedsiden av meg.

"Jeg er ikke sur på deg, altså. Det er jeg som burde si unnskyld." Det var Kian som snakket!

Jeg frøs til og klarte ikke å snakke. hva skulle jeg si?

Badboy MadboyDonde viven las historias. Descúbrelo ahora