Krokstad Vgs

2

*Ring!!*

*Riiiiing!!*

"RIIIIIIIIIIING!!!*

"JADA!!!!" skrek jeg mens jeg slo til vekkerklokka mi. Det var ikke det at jeg var trøtt, for jeg la meg ganske tidlig i går, men jeg ville ikke på skolen. Jeg ville ikke på Krokstad!!

*Bank bank* Jeg gryntet til svar som tegn på at det var liv i meg. Men hodet til mamma poppet fram døråpningen uansett. Kjerringa kunne ikke ta et hint...

"Kom igjen Lola, det er på tide å gjøre seg klar for første skoledag!" smilte hun som om ingen ting hadde skjedd. Min eneste reaksjon var å sette meg opp i senga, stirre surt på henne og grynte et "klar det". Mamma sukket og gikk ut igjen, hun skjønte endelig begrepet "Kald skulder".

Jeg hoppet ut av senga og gikk mot garderoben min. Mamma hadde gitt meg et walk-in-closet på størrelse med et halvt bad som hun trodde ville fungere som bestikkelse. Jeg vurderte å gjøre det om til et bibliotek i stedet, eller kanskje la det være begge deler? Jeg dro fram et par stramme jeans som jeg visste satt perfekt på meg, jeg tok singlet som det sto "Geekly Chic" på og en college jakke. Jeg gadd ikke gjøre noe med håret så jeg bare satte det opp i en hestehale og tok på meg brillene. 

Mamma hadde gitt meg linser i anledning skolestart, men brillene hadde blitt en del av stilen min så jeg ignorerte dem. Er jeg hyggelig mot moren min som prøver desperat å bli kjent med meg? (merk sarkasmen).

Jeg satte i øreproppene og skrudde opp lyden så høt jeg orket, men akkurat høyt nok til at jeg ikke merket folk rundt meg. Jeg plukket opp sekken hentet et eple og begynte å gå mot skolen. Mamma og pappa hadde kjørt veien bort til skolen på veien til det nye huset vårt, slik at jeg visste hvor jeg skulle gå i dag. Jeg gikk forbi en løpebane, et treningsenter, et bibliotek og et konserthus. Og turen tok bare 30 minutter! Hvor liten er denne byen egentlig!! Eller var det bare vi som bodde sentralt?

Jeg kunne se bygget, klumpen i magen vokste jo nærmere jeg kom. Dette var ikke Fredrik den andre, dette var ikke mitt hjem! Men ifølge mine herlige foreldre var dette mitt nye og "herlige" hjem! (merk avskyen). Jeg hadde fått beskjed om å møte alt med et åpent sinn, men jeg ville ikke at dette skulle fungere. Jeg kjente at tårene presset på så jeg konsentrete meg om musikken som runget gjennom hodet mitt. Faktisk så klarte jeg å konstrere meg så mye om musikken at jeg ikke så hvor jeg gikk hen og kresjet rett inn i en preson.

"Auf" kom det fra meg i det rompa mi traff bakken.

"Oi! Går det bra meg deg?" jeg tok hånden personen rakk meg og når jeg reiste meg opp så jeg rett inn i et par smaragdgrønne øyne. Av alle personer jeg kan kresje inn i på vei inn i det teite bygget må det jo være en drit kjekk fyr. Etter jakken å dømme var han fotballspiller, men han så ut som en andreklassing? Herregud si noe da Lol!!!

"Ehm, ja! Beklager, jeg så ikke hvor jeg gikk hen... Vi kan vel si at jeg ikke var helt tilstede, hehe..." lo jeg litt sjenert. HERREGUD!! Okei jeg skal gi dere et bilde:

ca 1.80 i høyde, brunt rufsete hår, safirgrønne øyne, vellbygd fyr, muskuløs hvis vi skal dømme etter den stramme t-skjorta, skatergutt pga skateboardet i hånda og veldig omtenksomme øyne! Smelt!!

"Nei det var jeg som sto midt i veien, burde ha sett at du var veldig opptatt av musikken! Hva hørte du på forresten?" Vent hva?? Okei han smilte en smil som kunne smeltet nordpolen, men hvordan visste han at jeg hørte på musikk? Herregud Lol... Du har ørepropper i ørene din ku!!

"Ehm, jeg hørte på... eeh..." jeg klødde meg litt bakhodet, plutselig hadde jeg glemt hva jeg hørte på...

"Kom igjen da?? Kan da ikke være så ille!" lo han. Jeg sjekket spotify, nei det var ikke så ille!

"Jeg hørte på "Call Me Yours" av Jesper Jenset, akkurat nå hører jeg på "Cheerleader" av Omi..." smilte jeg. Han hadde ikke spurt om hva jeg hørte på nå, men jeg måtte nesten forklare hvorfor jeg kunne begynne å danse når som helst. Herregud så tragisk jeg er!

"Jeg har hørt den andre sangen, men ikke den første, er den ny?" spurte han. Hm... Han virker interessert, det virker ikke som om han prater med meg fordi han må..

"Eeh, på en måte.. Han var med på Idol, jeg er ikke sikker på hvor langt han kom, men han rakk og skrive den sangen i hvertfall.." lo jeg. Ville liksom ikke si at jeg fulgte med på han fordi jeg synes han er kjekk, men tro meg, denne gutten her er kjekkere.

"Nei da så! Er ikke idoltypen jeg" lo han. Plutselig så slo han seg i ansiktet (?). "Sorry, du vet jo ikke hvem jeg er en gang! Jeg heter Niclas, men kall meg Nick!" han rakte fram hånden sin. Han hadde manerer det skal han ha. "Lola, men vennene mine kaller meg Lol" smilte jeg og tok han i hånden. Men siden jeg nevnte vennene mine falmet smilet mitt litt... Jeg prøvde å skjule det, men jeg visste at han så det fordi han fikk et medlidende uttrykk i ansiktet. 

"Jeg begynner i VG1 forresten. Har bodd her siden jeg var 10 år så jeg har gått på ungdomsskole her. Jeg kjenner stort sett alle på min alder i denne byen så enten er du tilflytter eller eldre enn meg" lo han. Latteren hans var smittende så jeg begynte automatisk å smile.

"Tlflytter er jeg redd for, kom i går. Jeg skal visst begynne i VG1 Studie C?" sa jeg usikkert når jeg sjekket papirene mine.

"Vel da blir vi klassekamerater da! Jeg har hospitert her så jeg kan vise deg rundt hvis du vil?" smilte han. Hvis det betydde å tilbringe mer tid med han så gjerne! Jeg smilte og nikket. Jeg tok ut begge øreproppene etter å ha satt musikken på pause slik at vi kunne prate sammen å bli bedre kjent. Jeg ahdde sansen for han her!

_____________________________________________________________________________

Oi oi oi!!! Hvem er Nick?? Virker han ikke bare dødskjekk??

Ja for å forklare: han er idrettsutøver, men han driver med individuell indrett altså styrke. Han er den mest ettertrakede "ungkaren" i byen, men har nylig gått ut av et 1 år langt forhold. Hva vil skje når han dukker opp med Lola ved siden av seg på vei inn i bygget?

Kommenter om hva du synes! Hvis det er noen grammatikkfeil (som det sansyligvis er fordi jeg suger i grammatikk) må du bare si i fra!! All kritikk er god kritikk!! Nettopp fordi du lærer av det!!

XOXO

Frida <3