Krokstad Vgs

25

Advarsel: Mye drama, tårer og banning.

~~Lolas POV~~

"Vær så snill å si at det jeg hørte fra Daniel for tre minutter siden ikke er sant? Vær så snill å si at dere ikke var på rektors kontor og plis si at den blåveisen du har Mike ikke er etter at Nick slo til deg!" stemmen min ble bare høyere og høyere, samtidig som hjertet mitt blødde mer og mer.

"Lola, la meg forklare..." startet Nick.

"FORKLARE!!! Forklare hva da Nick? At du er drit sint på meg for at jeg blir glad i Mike mer og mer for hver dag? Forklare hvordan du eksploderer mot meg fordi jeg ikke vil fortelle deg den tingen jeg fortalte Mike for et par dager siden? Forklare meg at du gikk rett opp i trynet på Mike rett etter at vi hadde snakket sammen og så endte dere opp i en slåsskamp? FORKLARE HVORFOR MIKE HAR ET FUCKINGS BLÅTT ØYE OG HVORFOR DERE BEGGE KOMMER UT AV REKTORS FUCKINGS KONTOR!!!!!"Jeg klarte ikke å kontrollere stemmen noe mer. Det var enten stemmen eller tårene, og det var ikke verdt å gråte foran dem for dette. På ren refleks gikk jeg forsiktig bort til Mike og så på ansiktet hans. Han hadde fått et kutt og øyet hans var hovent. Jeg sukket når jeg la isposen tilbake på ansiktet hans. Så var det å ta en kikk på bråkmakeren....

Jeg gikk bort til Nick og sjekket den bandasjerte hånden hans. Han klynket når jeg tok på den, bra. Når jeg så han inn i øynene så jeg at han hadde forandret seg.

"Dette er ikke deg Nichlas...." sukket jeg. "Du banker ikke opp gutter i kantina fordi de er der for jenta du liker når du ikke er der for henne.... Du pleide ikke å skade noen! Aller minst den fyren du praktisk talt har vokst opp med" hvisket jeg mens jeg så han inn i øynene.

"Lola, jeg beklager, men du gjær meg jævlig crazy med den vaklinga di!" sukket han og strøk meg over kinnet med hånda hans.

"Nichlas..."

"NEI! Du får ikke ta valget basert på dette her! Du får ikke gi opp på meg på den måten!" sa han fortvila.

"Hva vil du jeg skal gjøre da Nick, bare se forbi alt det her som om det ikke skjedde? Har du tenkt til å gjøre det Mike?" spurte jeg forsiktig og snudde meg sånn at jeg så han rett inn i øynene.

"Ja, jeg har tenkt til å se forbi alt det her Lola, dette er Nick sin rare måte å kjempe for deg på, og det må han få lov til. Han er broren min og det vil han være uansett hva som skjer, og jeg er enig med han. Du burde ikke la dette være det du baserer valget ditt på jenta mi" sukket han og la armen sin rundt meg.Jeg pustet tungt ut, og da kom gråten. Jeg trodde ikke jeg hadde mer væske igjen i kroppen, men der tok jeg jammen feil gitt... Men nå skjedde det noe rart, isteden for at en av dem trøstet meg så trøstet begge meg. Begge to hadde en arm rundt meg og jeg sto midt i mellom dem. Bildet i hodet mitt fikk meg bare til å gråte enda mer....