Krokstad Vgs

28

~~Lolas Pov~~

Jeg sto der helt lamslått. Jeg bare gliste, jeg visste ikke hva jeg skulle si, men jeg visste at jeg ble glad for det han sa. "Den personen bare søstra mi, Daniel og Mike kjenner", jeg visste at jeg hadde fått noen glimt av han i løpet av den korte tiden jeg har kjent han, men det hadde kanskje vært enda bedre om jeg visste hvem han var, kanskje det ville gi meg en slags forklaring på han som person. Jeg kom på at jeg ikke hadde gitt han et svar så jeg fortet meg å si:

" Det vil jeg veldig gjerne!"

Bare den lille setningen fjernet all usikkerhet og tristhet i øynene hans. Det virket nesten som om han var lettet, som om han var redd for at jeg ikke ville like den virkelige siden av han. Det fikk meg til å smile så smått. Det neste som skjedde var at han slang meg over skuldrene sine og bar meg til timen. Tro meg, det var like morsomt som det så dumt ut....

***

"Fint at du fikk henne i tide til timen da Nick" lo Katrine når vi kom gående inn i timen. 

"Ja du vet jo hvor mye hun misliker Geografi Katrine, det er nesten litt trist, men dette var den eneste måten jeg kunne forsikre meg om at hun ikke kom for sent med vilje" lo Nick, slik at Katrine skjønte det var en spøk. Sannheten er at jeg egentlig ikke kan fordra geografi, men det trenger jo ikke læreren vår å vite!

"Fint, vi er i klasserommet og timen har ikke startet enda, kan du sette meg ned?" lo jeg og slo han lett på ryggen. 

"Du er fremdeles en fluktrisiko er jeg redd, du må nok bli der til timen begynner for da kan du ikke flykte" lo han. 

"Ikke snakk sånn, du høres ut som en etterforsker!" lo jeg. "Sett meg ned!!" Ikke at han hørte på meg før timen begynte selvfølgelig fordi jeg ikke klarte å holde latteren min unna stemmen min lenge nok til at jeg hørtes seriøs ut... 

***

Timen hadde sakte men sikkert sneglet ut... Klokka gikk som tregest i disse timene rett og slett fordi Gud og universet hater meg.... Jeg beklager, men jeg kan virkelig ikke fordra geografi...

"Jeg skjønner ikke hvorfor du hater det sånn? Du får jo bare 5'ere!" gliser Nick.

"Jeg får 5'ere fordi jeg pugger meg til det, jeg skjønner ingen ting og jeg synes det er kjedelig! Hvem synes vel vær fenomener og forskjellige typer steiner er morsomt!" huffet jeg. Bare tanken på enda en prøve sendte kaldt nedover ryggen på meg. Til jeg luktet Chanel-parfymen, da skjønte jeg at geografi ikke var årsaken.

"Får ikke nerden den karakteren hun vil ha? For deg er vel alt annet enn en 6'er lik en 2'er?" smilte hun hånlig.

"Jeg er ikke den som klager på 5'erne Cass, det er deg det. Jeg er kjempe fornøyd med karakterene mine enten det er en 4'er, 5'er eller 6'er, fordi jeg veit jeg gjorde mitt beste, jeg fikk ikke de du kaller "taperne" til å gjøre all jobben for meg" sukket jeg. Når jeg så på henne fordi hun ikke sa noe så jeg at hun strammet kjeven, det fikk meg til å smile ondt.

"Du trodde ikke jeg visste det gjorde du vel? La meg fortelle deg en liten hemmelighet Cassady; grunnene til vi "nerdene" holder karakterene våre oppe er fordi vi hjelper hverandre, og når vi har sånne studietimer sammen så hender det at vi prater om andre ting. Er det ikke Ky du har brukt som "leksehjelp" på ungdomskolen? Hun er veldig glad for at en av oss står opp mot deg, fordi da kan hun endelig si nei."

"Den lille kineseren har trådd over streken denne gangen..." freste hun og skulle til å gå.

"Men dette er vel kanskje en god forklaring på hvorfor karakterene dine har droppet så brutalt nå i det siste?" ropte jeg etter henne mens hun vrikket seg av gårde med lakeiene etter seg. Jeg ble bare stående igjen å le.

"Du vet du er skikkelig skummel når dronninga er i nærheten, sant?" mumler en dyp stemme inntil øret mitt.

"En grei advarsel om å ikke gå meg på nervene" maler jeg tilbake før jeg går mot skapet. Hah! Det avslaget forventet ikke Mike seg!

~~Mikes POV~~

Jeg fatter det ikke, men den jenta der pirrer meg mer og mer mens dagene går.... Først og fremst så får jeg ikke henne ut av hodet og for det andre så leker hun med meg! Hun skjønner at jeg begynner å falle på knærne etter henne og det bruker hun mot meg! Jeg elsker det! Før jeg visste ordet av det løp jeg etter henne for å ta henne igjen. 

Når jeg fant henne sto hun ved skapet sitt og bladde gjennom arkene sine, hun skulle sikkert finne noe til timen. Så jeg tok min sjanse på å overraske henne. Jeg smøg armene  mine rundt livet hennes og lente pannen min mot bakhodet hennes. Først så skvatt hun, men jeg tror hun skjønte at det var meg fordi hun slappet mer av og lente seg mot meg. Det var nesten sånn at jeg ville plumpe ut med "velg meg!", men jeg holdt det inne og strammet grepet mitt rundt henne i stedet.

"Hvordan vet du om det er meg eller Nick hele tiden? Du virker så sikker, men du ser jo ikke om det er oss," jeg måtte smile når hun begynte å fnise. Jeg likte at jeg fikk fram den jentete siden av henne.

"Vel for det første så er dere hel forskjellige i bevegelsene, for det andre ser jeg jo armene deres når dere konstant legger dem rundt meg hele tiden og for det tredje så har dere to forskjellige parfymer, med mindre en av dere har sovet hos den andre, da lukter dere nesten likt.," lo hun. Jeg kjente sommerfugler i magen når jeg forsto hvor godt hun fulgte med.

"Forresten, før jeg glemmer det..." begynte hun, men jeg følte at hun nølte, så jeg snudde henne rundt.

"Ja??" smilte jeg og holdt blikket hennes. Hun pustet fort inn før alt bare ramlet ut av henne.

"Jeg vil bare takke deg for at jeg har fått blitt kjent med den virkelige deg i det siste, du holdt han ikke like hemmelig som det Nick gjør, men dere har vel forskjellige grunner. Uansett, du lot meg bli kjent med deg som du er og ikke som den du er sammen med andre, den såkalte masken som alle har. Det har gjort at jeg føler meg veldig komfortabel rundt deg" smilte hun og rødmet. Hun følte vel at hun hadde bablet for mye og begynte å trekke seg unna, men jeg kunne ikke gi slipp på henne, ikke nå.

"Jeg har latt deg bli kjent med meg fordi jeg har vært sikker på at du ikke ville dømme meg eller skyve meg bort. Nick har vært innelukket hele livet, det har han, som du gjettet, gode grunner til. Grunner han sikkert vil forklare deg når dere skal ut. Men det at du legger merke til det, følger med, det gjør meg glad," jeg svelget slutten av setningen. Jeg kunne ikke fortelle henne at det gjorde at jeg ikke ville gi slipp på henne, hadde hun vært min ville jeg kysset henne, men jeg måtte følge reglene, det gjorde Nick.

Isteden  for å si noe mer begynte hun bare å holde rundt meg. Hun var akkurat så lav at jeg kunne lene hodet mitt oppå hennes.

Perfect match, var det underbevisstheten min fortalte meg når vi sto der og nå var en av de få gangene hvor jeg faktisk hørte på den.