random incident

Life plan ruined

Jeg ligger å stirrer på taket, og akkurat da øynene mine skal til å lukke seg banker det på døren. "come in!" roper jeg. Liam kommer inn med et glass vann til meg. "You should drink this." sier han og gir meg glasset. "okey.." sier jeg og tar imot glasset. "Are you okey, and i didn't catch your name yesterday?" spør han meg etter at jeg drakk opp alt. Jeg må virkelig ha vært tørst, noe jeg ikke la merke til før nå. "kind of, my back still hurts,but it's allright and I am Zoey by the way" svarer jeg ærlig. "I'm just..."sier jeg og stopper opp. "Your just?" spør han så jeg kan fortsette. det er litt vanskelig å snakke helt vanlig med dem etter at jeg fant ut at de er One Direction, og jeg hadde faktisk et ganske stort crush på Liam før... okey jeg har nok fortsatt det crushet, men han har jo kjæreste.."Zoey! answere me, are you going to faint?" spør han febrilsk mens han vifter med hendene foran meg. "What?" sier jeg og bryter tankene mine. "you were going to tell me something!" sier han og ser bekymret på meg. "oh yeah. You know the real problem for me right now is school. The finals are hear soon, and this week may be the most important week. My future is in these exams!" sier jeg og drar knærne mine opp mot meg og holder rundt dem. Akkurat nå, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. utenfor har mørket lagt seg og klokken på veggen viser at det er litt over halv to. "Have you guys called my school?" spør jeg endelig etter noen minutters stillhet. "Ehm... your school? we don't even know your surename Zoey" svarer han. "God! I have to inform them, before they call the police or something!" roper jeg og noen braser in døra. "Are you okey!" spør Harry i bare pysj bukse. Håret hans er bustete på en søt måte, og buksen hans henger lavt på hoftene. "Have you contacted my school?!" spør jeg nå enda høyere. "Oh! Cecily is so gonna kill me?! Where is my phone?" slik fortsetter jeg å rope ut tilfeldige spørsmål som dukker opp i hodet mitt, før Liam puttet en hånd over munnen min og stirret meg i senk. "Quit, stressing so much!" sier Harry og setter seg sammen med oss på senga mi. Akkurat da braste jeg  i tårer. Nå er livet mitt ødelagt. jeg kommer til å få annmerkning og stryke på eksamen, noe som fører til at jeg ender opp sånn pappa en overarbeider og en som streber etter noe han ikke kan få. jeg kommer til å måtte jobbe mer en jeg møter familien min og ungene mine kommer til å ende opp på barnehjem! Livet mitt er ødelagt! Liam og Harry så først på hverandre så på meg, før de begge prøvde å trøste meg. Liam holdt rundt meg og hvisket "It's okey Zoey, it's okey we are gonna call them" Harry kom også nærmere og når han tok meg kunne jeg føle medfølelsen og skyldfølelsen hans, mens han strøk meg på ryggen. Og slik sovnet jeg til slutt med to gutter som holdt rundt meg. 

neste dag...

En svak bankelyd vekket meg fra den dype søvnen. Inn kom harry med et fat med brødskiver med bacon og appelsinjuice. "Hey there, i see that your awake. I thought you were sleeping" sa han med et smil. "I couldn't sleep" løy jeg. "oh.Okey, i kinda feel sorry for you because i hit you and ruined you exam and all that.." "you think so?" svarte jeg sarkastisk. " Han bare så på meg og smilte. han satte fatet på fanget mitt og satte seg ovenfor meg. "So what are you guys gonna do?" spør jeg og prøvde å unngå blikket hans og heller fokuserte på appelsinjuicen. Jeg klarer aldri å holde blikket hans lenge om gangen. Det fører som oftest til at jeg ikke klarer å tenke noe eller at jeg dagdrømmer.Han lente seg bakover og la seg på beina mine med ansiktet vendt opp mot taket."Actually nothing, so I thought that I could spend some time with you" sa han og så på meg smilende. Jeg rødmet av tanken på å være med han hele dagen og dermed gliste han. 

Jeg studerte han nøye der han lå i senga mi med øynene igjen og hendene bak på hodet. Jeg så nøye på tattoveringene og musklene hans. Jeg fikk bare så lyst til å røre han.... Før jeg fikk rekt å tenke tanken nærmet fingrene mine seg forsiktig mot han. De skalv så vidt og pulsen min føyk til værs. Plutselig er det noen som tar tak i armen min, og et nytt støt går gjennom kroppen min. "I know I'm hot Zo, but you freak me out when you stare at me like that" sa han og gliste. Jeg himler med øynene."you wish" sier bare og drikker appelsinjuicen min. På den tiden jeg spiste spurte Harry meg om alt mulig, fra hvor gammel jeg er til hva ville du ha gjort hvis noen ba deg ut. Jeg svarte så ærlig som mulig og jeg fikk vite ganske mye om han også. Slik snakket vi lenge ut på dagen. Så kanskje livet mitt ikke er så ille likevel, hvertfall når det handler innebærer medlemmer fra One Direction.