Da skoledagen var ferdig gikk jeg med Markus hjem. Vi pratet nesten hele veien. Jeg var den personen som var veldig flau da det gjaldt kjærester og forhold så jeg og Markus var bare venner. Jeg orket ikke kjæreste akkurat nå. Vi sa hade til hverandre og gikk til hvert vårt hus. Da jeg kom hjem luktet det godt. Vi skulle ha pannekaker, det beste jeg visste. Vi spiste også resten av dagen gjorde jeg ingenting. Neste dag på skolen var det naturfagsprøve, jeg hadde øvd mye. Nå som jeg gikk i åttende hadde jeg et mål om å bare ha 5,6 på prøver. Det var ikke sikkert jeg klarte det men det var vært et forsøk. Da jeg kom til skolen sto Lea og Sofie og visket og tisket som vanlig. De hatet meg og jeg hatet dem. Enkelt og greit. Markus hadde tydeligvis blitt sammen men Lea på en bursdagsfest i går. Jeg brydde meg ikke noe særlig om han. Han var bare teit uansett, vi var bare venner. Jeg var alene helt til det ringte inn. Det kom en jente løpende bort til meg. "Hei, jeg heter Ida, er ikke du sammen med Markus?" Lo hun og gikk. Jg så rart på henne da hun løp. Jeg skjønte ingenting.
(Sorry for skrivefeil)
YOU ARE READING
Begynnelsen
ActionDenne historien handler om Sofie. Hun er alltid alene og er aldri med noen. Hun har ingen venner. En dag møter hun en gutt og de blir gode venner. Hun får seg en vennine etter en lang stund.
