Endlessly [l.t] (Book 3)

Chapter 2

Skoleklokka ringte ut siste time. Jeg sukket et lettes sukk og smalt sammen bøkene. Deretter stappet jeg dem ned i sekken og slang den over ryggen.

- Hey Louis! hørte jeg noen rope og brått så jeg opp.

Noen av guttene i klassen kom mot meg.

- Blir du med på fotballkamp i kveld? spurte han ene.

Jeg tror han heter Johnny.

- Har mye å lekser og gjøre, Sorry.

Det var ren løgn. Vi hadde ingen lekser denne uken, men jeg ville bare slippe unna. Jeg var for sliten.

- Slutt å tull, Louis. Vi har ikke lekser! Bli med i kveld'a!

Jeg dro en hånd gjennom håret mens jeg bet meg usikkert i leppa. Deretter så jeg på dem og sukket dypt.

- Ja, vel da, sa jeg og smilte skjevt.

Guttene brølte ut av glede og jeg så litt rart på dem for å være ærlig.

**

- Dette må vi feire. Vi vant jo, eller alle unntatt Calle, ropte Petter etter kampen.

Det hadde ikke vært noen særlig kamp. Det andre laget var mye bedre enn de andre. De ble lett overkjørt, men likevel hadde det vært bra. Gutta lagde god stemmning og jeg hadde blitt bedre kjent med dem.

- Du spandere, ropte Martin og pekte Calle.

Calle så surt på ham og ristet på hodet.

- Kom igjen da, Calle! Du tapte, sa Didrik og gliste.

- Eller er du dårlig taper? tilføyde Johnny.

Calle så oppgitt på oss før han pustet tungt ut.

- Ja vel da, jeg spanderer.

Hvor vi skulle dra ante jeg ikke, men jeg var sikker på at det ville bli gøy. Jeg måtte begynne å slappe av litt mer og kanskje dette ville hjelpe.

- Kom igjen, Louis, ropte Didrik og la en arm rundt skuldrene mine og dro meg bortover.

**

Jeg satte glasset mot munnen og helte i meg en del. Musikken var høy og luften var klam. Det var stappfullt av mennesker. Litt for mange etter min smak, men jeg kunne leve med det. Johnny satt ved siden av meg med øl i hånda. Han tok seg et par skurker før han pekte mot noen jenter. De hadde enormt stramme topper på seg og det var ikke et spørsmål om hva de prøvde å fremheve.

- Se på de!

Han gliste stort, men jeg himlet bare med øynene. Johnny dultet bort i meg og så rart på meg.

- Hva? De er jo så fine..

Jeg drakk litt til og ristet på hodet.

- Ikke helt min smak.

Johnny hevet øyenbrynet.

- Du er homo, er du ikke? Ikke at jeg har noe i mot det assa..

Fort ristet jeg på hodet.

- Det er ikke det. Jeg har en kjæreste som studerer i New York.

- Å! Langdistanseforhold, hæ?

Johnny dultet bort i meg og smilte.

- Er det ikke vanskelig? Du må savne henne innmari.

Jeg sukket og nikket.

- Men du kan ikke la det stoppe deg fra å ha det gøy. Kom igjen, bli med på dansegulvet. Det kan ikke skade.

Jeg bet meg i leppa og så usikkert på ham. Han så på meg med håp i øynene. Faen ta det, han har rett. Fort helte jeg i meg restene av ølen før jeg hoppet av stolen. Johnny smilte stort før vi dro ut på gulvet.

Jeg hadde ikke akkurat de beste danse egenskapene, men jeg var i hvert fall ikke den verste. Johnny hadde forsvunnet for meg og jeg var alene blant mange fremmede. Noen prikket meg på ryggen og jeg snudde meg fort rundt. Det var en helt fremmed jente. Håret hennes var mørkebrunt og øynene hennes var sjokoladebrune. Huden hennes var olivenfarget og hun smilte til meg. Fort grep hun tak i t-skjorten min med de lange neglene sine og strakk på tærne. Deretter lente hun hodet sitt mot øret mitt og hvisket:

- Hallo kjekken.

Jeg kjente jeg ble varm. Hun holdt øyekontakt med meg, men alt jeg prøvde å tenke på var Dylan.

- Liker du kjolen min?

Hun gliste stort og så på meg med hevet øyenbryn. Jeg så ned på kjolen hennes. Den var kullsort og dekket nesten ikke rumpa eller brystene. Skikkelig horete! Jeg gulpet likevel da jeg så hvor store hun hadde. Du har kjæreste. Du har kjæreste. Hun bøyde seg nærmere meg igjen. Den varme pusten hennes streifer ansiktet mitt og det luktet alkohol lang vei. Hun så meg rett inn i øynene samtidig som hun la armene sine rundt halsen min. Deretter slukket hun seg om munnen og så på meg med enda mer intenst blikk. Hun lente seg nærmere meg og jeg kjente hjertet mitt hamre fort.

Nei, jeg kunne ikke gjøre dette. Fort dyttet jeg henne fra meg og ristet på hodet. Hun så overrasket på meg.

- Jeg har kjæreste! ropte jeg mot henne før jeg stormet ut av folkemengden og ut.

I det jeg kom ut trakk jeg pusten dypt. Hvorfor var jeg ikke med Dylan nå? Jeg savnet henne så innmari!

***
VOTE/COMMENT/SHARE

TUSEN TAKK TIL ALLE SOM LESER!! Hva vil dere at skal skje?❤️