Endlessly [l.t] (Book 3)

Chapter 8

Dylans pov.

- Mel, har du sett masken min?

Jeg roper høyt gjennom leiligheten.

- Den ligger på komoden!

Hun hadde rett den lå der. Jeg stelte meg foran speilet og så på meg selv. Håret var utslått og ansiktet var lett sminket, men jeg hadde tatt en tydelig rødfarge på leppene. Jeg hadde på meg en enkel, men elegant sort kjole for jeg ville ikke skille meg helt ut i mengden. Skoene jeg hadde på meg var heller ikke alt for høye. Rundt halsen hadde jeg et smykke jeg hadde fått av Louis. Fortsatt var jeg sur på ham, men jeg elsket det. Tenk at han hadde dratt helt til New York. For noen bortkasta penger! Like vel var det litt søtt da. Jeg ristet litt på hodet. Snart må jeg få han ut av hodet. Jeg tredde den sølvfargede masken over ansiktet. Den satt perfekt over øynene og nesa. I det samme kom Melissa inn og hun smilte stort til meg.

- Du ser nydelig ut, Dylan! Andreas vil definitivt falle for deg.

Emma, Melissa og jeg hadde snakket sammen en del før festen. Begge to mente at jeg burde komme meg videre med å prøve meg på Andreas. De hadde kanskje rett. Alt var å se ann i kveld.

- Skal vi gå? Vi møter Emma på festen.

Jeg nikket før jeg grep tak i vesken min og smatt ut av huset. Bena mine skalv og det var så vidt jeg klarte å komme ut i taxien. Hva om det skjedde noe galt?

- Emma! Du ser utrolig ut, hylte Melissa og ga henne en kjapp klem.

Jeg gjorde det samme og hun smilte søtt til oss.

- Dere også!

Vi hektet armene med hverandre og begynte å gå mot inngangen. Musikken dundret og jeg pustet dypt inn før vi gikk inn. Det var innmari mange folk der inne. Over 200 stk minst. Alle hade på seg maske i forskjellige farger og dekorasjoner. Jeg kjente ingen igjen, men det var kanskje meningen. Vi gikk lenger inn. Jeg kjente vi fikk noen blikk etter oss og jeg prøvde å virke selvsikker. Egentlig var jeg litt redd innerst inne. Plutselig stoppet vi opp. Shots stod framfor oss og fort tok de andre en. Jeg så usikkert på dem. Aldersgrensen var høyere i USA.

- Kom igjen, det er ikke farlig.

Melissa smilte til meg og Emma nikket. Jeg pustet tungt ut og nikket. Jeg får vel gjøre det. Vi holdt glassene mot hverandre og ropte:

- Cheers!

Deretter helte jeg det ned i munnen og jeg kjente det brant svakt i halsen. Da var festen i gang for vår del.

______________________
VOTE/COMMENT/SHARE
25. Mars 2015. Dag som forandret livene våre. Jeg kan fortsatt ikke tro det og jeg har endelig klart å få det ut i hvert fall! Har mistet så mye som har betydd mye i det siste, så trengte ikke akkurat dette i tilegg. Jeg legger ut denne delen til ære for hva Zayn har gjort alle disse 5 årene for hans kjære fans og familie. Han vil fortsatt være i våre hjerter. Vi må skjønne at dette er hans valg! Jeg vil savne han masse på konserten i Norge, men jeg skal respektere valget hans. Jeg har selv snart vært fan i 4 år, så jeg tar det svært tungt. Håper vi klarer å stå sammen og støtte gutta videre. Glad i dere alle sammen XXX