Endlessly [l.t] (Book 3)

Chapter 10

Fort røsket jeg til meg hendene og jeg så skremt opp på ham. Tårene presset på og jeg kunne ikke skjønne noen ting. Alt stoppet opp. Gutten framfor meg var selveste Louis. Jeg viste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Han så meg rett inn i øynene. De var like vakre. Jeg måtte ta meg sammen og komme meg unna. Fort snudde jeg meg og skulle til å gå, men selvfølgelig dro han meg tilbake.

- Dylan, please. Vi må snakke!

Jeg skulle til å protestere, men hardt dro Louis meg ut fra festen. Vi stoppet utenfor og jeg så surt opp på ham. Louis så bestemt på meg.

- Dylan hør på meg!

Fort klasket jeg hendene over ørene og ristet på hodet. Louis smilte og snøftet litt.

- Jeg har ikke kommet hele veien til New York for ingenting!

Det var sant. Han hadde dratt skikkelig langt, kun for meg. Så klisjé. Likevel litt søtt. Sakte satte jeg hendene i fanget og så ned på dem.

- Fortell da, mumlet jeg.

Louis pustet inn og forsiktig la han hendene sine oppå mine.

- Jeg vil forklare deg hva som skjedde den kvelden. Kvelden da bildet ble tatt.

Jeg nikket forsiktig.

- Gutta dro med meg ut på byen ufrivillig. Vi tok noen drinker og så var vi på dansegulvet. Jeg klarte virkelig ikke å kose meg. Jeg tenkte kun på deg. I så fall kom en jente mot meg, samme jente som på bildet. I virkeligheten enda mer horete. Hun prøvde seg på meg, men jeg prøvde å presse henne bort. Innmari innspåsliten type, Men til slutt stoppet hun og gikk Til en annen. Bildet ble tatt av en gutta som mente det var så innmari kult. Du aner ikke hvor sur jeg ble når jeg så det bildet. Jeg vet det så feil ut, men den eneste jenta for meg..

Han tok en kort puste pause, deretter klemte ham hendene mine forsiktig. Jeg så opp og rett inn i øynene hans.

- Det er deg! fullførte han og smilte til meg.

Jeg kjente hjertet mitt hamre hardt og jeg kunne ikke annet enn å smile.

- Og verdt ord jeg sier er sant. Jeg lover, Dylan.

- Jeg tror deg, Louis! Du forteller alltid sannheten og fot å Ikke glemme, du kom hele veien hit kun for meg.

Louis nikket og smilte. Øynene hans skinte i mørket.

- Så du gir meg en ny sjanse?

Han bet seg i leppa og så usikkert på meg. Jeg nikket og kastet meg rundt halsen hans. Louis klemte meg hardere inntil og han smilte helt sikkert. Vi stod slik en stund før vi trakk oss litt fra hverandre. Han så ned på leppene mine og jeg var helt sikker på hva han ville. Sakte lente jeg meg inn og han møtte leppene mine. Som jeg hadde lengtet til dem. De var enda mykere enn før og fyrverkeri sprang inni magen min.

Louis pov.

Jeg hadde ikke vært så glad på lenge. Å, som jeg hadde savnet henne. Min Dylan.

__________________

VOTE/COMMENT/SHARE
Da var jeg hjemme igjen for en dag. Drar opp på hytta i morgen.. Travel påske 😂❤️
Noe dere vil at skal skje btw? Kommenter..

TAKK TIL ALLE SOM LESER OG 5Ok PÅ YOU THOUGHT WRONG, KAN IKKE TRO DET 😍😍😱🎉

Btw2.
Må skrive en roman (ikke fangiction) til første uke i sommerferien så vi får se etter denne historien hva jeg gjør!😳