Lost in Love (Isac Elliot)

10. Kapittel

Jeg rødmer.

Isac fjerner ikke armen sin når vi kommer ut av butikken, han lar den ligge mens vi fortsetter å bevege oss.

"Hvor har du lyst til å gå nå, Isac?" Vi hadde bare vandret rundt i noen minutter. Jeg befant meg tett inntil Isac, med armen hans over skulderen min.

"Jeg har, utrolig nok, lyst til å gå i en typisk jentebutikk. Så kanskje vi kan finnen noen nye klær du kan ha på, på konserten imorgen." Han smilte og dro meg mot den nærmeste butikken med jenteklær han så; BikBok. Greit det egentlig. Jeg tok ikke med meg så mye penger men, regna ikke med å kjøpe meg noe annet en mat. Det går nok bra, hvis det er for dyrt kan jeg alltids ringe mamma å be ho om å overføre noen penger til kortet mitt.

Jeg og Isac begynte å se igjennom radene med klær. Jeg så ikke egentlig noe jeg likte sånn spesielt godt. Jeg har blitt ganske glad i mønstrete topper i det siste, så om jeg skal kjøpe en ny, må det nok bli en med mønster på.

"Hva med denne her da, Jenny?" Isac holdt opp en langermet topp med et rødt, blått, svart og hvitt mønster. Dæven, man skulle trodd vi hadde kjent hverandre hele livet. Den første tingen han foreslår er helt 100% tipptopp perfekt for meg. Hvem skulle trodd at en gutt som såvidt kjenner meg skulle greid det?

"Den var jo kjempefin da!" svarer jeg henrykt og går bort til der Isac står, en rad bak meg. Jeg må ha gått forbi den uten å legge merke til den. Flaks jeg har Isac med meg da.

"Ja, det syntes jeg og. Så jeg tenkte kanskje du ville like den". Han smiler fornøyd og gir meg toppen. Den er i akkurat riktig størrelse også. Isac imponerer idag assa.

"Vil du titte videre, eller er den der nok?" spør Isac. Det virker faktisk som han liker å se på meg kjøpe klær. Det er det ingen andre som gjør, for å si det sånn. Jeg er kjent for å være nokså kresen når det kommer til å shoppe klær. Og spesielt sko.

"Nei, jeg tror denne holder jeg. Jeg kan jo for eksempel ha på meg denne og et svart skjørt, synes du ikke? Så blir jeg litt pynta, men samtidig ikke", forklarer jeg og lurer på om jeg skal gå tilbake til de helt okay buksene jeg så på istad.

"Ja, det høres vel kjempeflott ut det" smiler han og gir plass til at jeg kan komme meg forbi han og mot kassa. Jeg stopper opp en meter foran kassa for å ta lommeboka mi opp fra veska,

"Nei, nei, nei" sier Isac og stopper meg.
"Hva?"
"Jeg kan betale." Han holder ut hånda si, så jeg kan legge toppen der. Han har allerede tatt opp lommeboka si.
"Nei, jeg kan betale selv. Det er jo tross alt jeg som skal gå med den." Jeg skyver hånda hans vekk og forsøker enda en gang å ta opp lommeboka mi.
"Nei, la meg. Det var jeg som ba deg kjøpe en ny topp, så jeg kan betale." Hånda hans kommer tilbake.
"Isac, du kan ikke drive å betale alt for meg."
"Jo, jeg kan hvis jeg vil", smiler han mot meg. Jeg kan se på han at han virkelig har lyst til å betale, selv om jeg ikke skjønner hvorfor.

"Okay, vi kan lage en avtale", begynner jeg. Jeg ser Isac rett inn i øynene før jeg fortsetter. "Du kan få betale hvis jeg betaler for det neste vi kjøper, deal?"

"Javel da", svarer han og jeg rekker ham toppen. Han går til kassa og betaler for toppen, før han returnerer til meg.

"Hva vil du gjøre nå?" Spør han med et smil om munnen og rekker posen til meg. Idet jeg tar den imot legger han armen sin over skuldra mi igjen. Hm, kanskje han liker å ha den der?

"Bigbite?" Jeg smiler forhåpningsfullt.

"Hva er Bigbite?" Isac ser spørrende på meg. Kanskje de ikke har Bigbite i Finland? Stakkars mennesker.

"Det er nesten som Subway, bare bedre, og det er billig," jeg smiler mens jeg begynner å gå mot der det er.

"Jeg skal ha en dagens med Cola," sier jeg til han som jobber der. Jeg legger en 100 lapp på disken, men Isac tar den fort vekk.

"Jeg tar det samme som ho," han setter kortet sitt inn i kortautomaten og begynner å taste inn koden. Han rekker meg 100 lappen, men jeg rister på hodet.

"Avtalen var at jeg skulle betale for det neste," sa jeg og dytter hånden hans med 100 lappen vekk.

"Jeg lar ikke en jente betale for maten, det skjer bare ikke." Han sniker hånden sin under armen min, og legger 50 lappen oppi lomma mi. Jeg tar den fort ut igjen å prøver å skyve den inn i hende til Isac, men han nekter. Hvorfor skal han være sånn her? Han betalte for toppen, han betalte for frappene, og fortsatt får ikke jeg lov til å betale for maten engang.

" Her er maten og drikka deres." Jeg hadde helt glemt at vi sto å venta på mat, jeg var for opptatt med å tenke på den hersens 100 lappen.

"Takk." Isac smiler til mannen som jobber der, og tar tak i brusen og maten sin. Jeg gjør det samme, og vi går bort til et ledig bord like foran oss. Bordene hører ikke til BigBite, men det er et slags sitteområde midt i kjøpesenteret. Isac legger fra seg sin mat på bordet vi har okkupert, og drar ut stolen for meg. Ekte gentleman, jo.

"Tusen takk", smiler jeg og setter meg ned. Isac setter seg ned på sin stol, og vi hiver innpå.

"Mmm, dette var jo kjempegodt! Hva er egentlig dagens?" spør han med munnen full av mat.

"Vel, det er forskjellige fra dag til dag. Idag er dagens tex mex", svarer jeg og tar en ny bit av min.

"Dette skal jeg begynne å spise oftere assa." Isac er straks feridg med bigbiten sin allerede. Jeg sa at Lunden folk spiste fort! Jesus liksom.

"Hva er planen når vi har spist opp?" spør jeg. Jeg må streve for å bli ferdig med maten ca samtidig som Isac. Hvordan er det i det hele tatt mulig å spise så raskt?

"Jeg vet ikke jeg. Jeg føler egentlig litt for å dra hjem, hva med deg?" Han tar en sipp av colaen sin, etersom han har klart å fullføre bigbiten sin allerede.

"Ja, det høres bra ut det." jeg spiser opp den siste delen av bigbiten min.

"Skal vi stoppe innom en matbutikk og kjøpe no snacks og godtri? Så kan vi kanskje se på en film i kveld og?" Han smiler stort til meg. Åå, haner bare så nydelig at jeg dør.

"Ja, men ikke en skrekkfilm ikveld da. Jeg kommer til å ha mareritt fra igår i flere uker nå", ler jeg og tar en sipp fra colaen min.

"Avtale," blunker han før vi reiser oss og går ut av kjøpesenteret.

AUTHORS NOTE

Vi har lagt merke til at flere av dere vil ha maraton eller at vi skal poste oftere. Så vi tenker å ha et maraton hvis vi merker at dere er ivrige nok! Bare kommenter denne delen eller send oss en melding! Vi elsker å få tilbakemeldinger og stemmer fra dere, og det hadde også vært kjempekoselig å snakke med dere på meldinger :) Takk for at dere er verdens beste lesere!

- Nathalie, Isis og Sanne :)