Lost in Love (Isac Elliot)

12. Kapittel

"Det der er den beste filmen jeg har sett på lenge", kommenterer Isac i det rulleteksten starter. Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg har alltid hatt en svakhet for komedier, hvertfall med kjekke gutter i.

"Mhm," sa jeg og strakk meg. Et høylytt gjesp forlot munnen min og jeg ler litt. Det må ha hørtes veldig rart ut.

"Klokka er jo ikke mer enn syv da, vi kan jo spille litt brettspill ellerno før vi legger oss?" Smiler han. Han ligger fremdeles med beina sine på fanget mitt.

Jeg nikker og går bort til hyllen jeg har brettspill i. Jeg har alltid vært så glad i å spille brettspill. Det er kanskje litt barnslig, men jeg synes bare det er så koselig. Pluss at vi alltid har hatt sånn en milliard brettspill her i huset. Mamma har en slags obsession med å kjøpe brettspill. Ho spiller dem aldri da.

"Hva vil du spille da?" spør jeg med ryggen til.

"Har dere monopol?" spør han. Jeg kan ikke se han, men jeg er helt sikker på at han smiler.

"Ja, men vi har en sånn Oslo-versjon med kort istedet for cash. Går det greit?" spør jeg. Jeg tviler på at det er et stort problem, men jeg måtte jo spørre uansett.

"Serr? Jammen så kult!" svarer han opprømt. Jeg tar spillet ut av hylla og legger det på senga foran han. Vi bestemmer oss for å sitte på gulvet istedet, siden senga ikke er rett nok. Vi legger diverse tepper og puter på gulvet, og vi legger brettet med godtri og snacks på ved siden av oss.

"Kan jeg være skateboardet?" spør han. Han griper etter den lille sølvbrikka, med et stort smil om munnen. Smilet hans blir enda større når jeg svarer ja. Jeg bestemmer meg for å være flyet, og vi begynner spillet.

Isac viser seg å være helt utrolig dårlig i monopol. Noe som er helt ekstremt morsomt for meg, som bare flyr av gårde på brettet. Etter sånn en halv time har jeg kapra 7 steder, mens han har tatt 2. Noe sier meg at jeg faktisk kommer til å vinne.

"Hvorfor får du alle de bra skattekistene?" spør han irritert, i det han må gi 1000kr til til banken.

"Jeg vet ikke jeg", ler jeg. "Jeg er vanligvis den dårligste i monopol."

"Tror jeg ikke noe på," han sukker litt, men fortsetter å slå terningen. Han gjør en liten lykke dans da han endelig får tak i en skattekiste som sier at han har fått 1000kr. Jaja, han får vel få litt penger og.

Monopol bringer tilbake så mange barndomsminner. Jeg pleide alltid å ta det med på hytta som vi dro til hver eneste sommer, så og si hele barneskolen. Fra 1.-4. klasse for å være helt nøyaktig. Men det gikk liksom greit, fordi hytta er ikke ute i huttiheita med gress på taket og sånn. Det er faktisk en toppleielighet i Bergen. Og den ligger midt i sentrum, så jeg trenger bare å gå ut av blokka for å komme til et kjøpesenter. Men på kvelden så spilte vi alltid spill. Og det var alltid de samme spilla. For det meste monopol, men også litt uno og kalaha. Så det var egentlig som en shoppingferie på dagen, og en hyttetur på kvelden. Men ikke at jeg klager, det er bedre enn å være stuck oppe i fjellet uten nett i en uke!

"Hvorfor er det alltid jeg så må betale skatt?!" spør Isac irritert, og betaler skatt for den 5. gangen denne runden. Noe som faktisk er ganske imponerende med tanke på at det bare er to felt på brettet hvor man skal betale skatt. Jeg, derimot, har ikke landa på noen av dem en eneste gang.

"Kanskje du har litt uflaks denne runden?" smiler jeg. Jeg ser bort på det irriterte uttrykket hans og ler.

"Da er det best du har uflaks neste runde. Jeg krever en omkamp etter dette!" sier han frustrert. Han merker at jeg ler av han, så han ler han og.

Brått kjenner jeg mobilen vibrere i lomma. Jeg ser på klokka på tven. 23.44. Hvem ringer så sent?

"Hallo?" Jeg legger mobilen inntil øret uten å se hvem det er.

"Jenny." Det er Thea. "Skulle ikke vi liksom ha overnatting i kveld? Men du er vel for opptatt med Isac til å huske på din beste venninne."

"Å shit, Thea sorry! Jeg glemte det helt!" Jeg reiser meg opp så brått at flyet mitt hopper ned til start. Isac ser på meg med et forvirra uttrykk. Gud, nå ødelegger jeg hele kvelden.

"Vent to sek, Thea", jeg legger telefonen på brystet og henvender meg til Isac.

"Sorry, kan jeg låne rommet ditt i to sek?" Jeg smiler beklagende til han.

"Ja, så klart", sier han og nikker. Jeg løper inn på rommet han låner av oss, og legger telefonen tilbake til øret.

"Thea. Unnskyld, jeg glemte det helt!" sier jeg til den sinte bestevenninna mi på andre enden av røret.

"Hvorfor trodde jeg at du faktisk kom til å holde løftet ditt uansett? Jeg visste at du kom til å bare ha han for deg sjæl uansett!" roper ho illsint til meg.

"Thea, nei hallo! Stopp! Jeg kan gjøre opp for det! Jeg lover!" Nå er jeg virkelig desperat. Jeg vil virkelig ikke at Thea skal være sint på meg. Det er det værste som kan skje.

"Nei, Jenny. Jeg vil ikke snakke med deg", svarer ho matt. Nei, nei, nei.

"Hallo stopp, The-", jeg blir avbrutt av at ho legger på. Hva har jeg gjort? Jeg går inn til Isac igjen, og ser at han har rydda opp spillet. Han er i full gang med og re senga da jeg kommer inn i rommet.

"Hva skjedde? Går det bra?" spør han bekymra. Han smiler usikkert på meg, som for å lette stemninga litt.

"Nei, jeg vil bare være alene litt", svarer jeg lavt. Jeg setter meg ned på sengekanten, i motsatt ende av der han har plassert seg. Han reiser seg rolig og går ut av rommet.

"Da sees vi imorgen da, Jenny." Han smiler smått og lukker døra etter seg. Gud, nå har jeg virkelig rota det til. Dette var liksom uka hvor alt skulle gå bra.