GUDENES DATTER

Bekymringer

Vi var omgitt av bare hav, vi hadde valgt det Brandon hadde sagt. Dratt å rappet en båt, eller som regel hadde han gjort det men da han kom tilbake hadde vi allerede en racerbåt, med redningsvester og alt sånt utstyr. Det var fordi ettersomt moren min er Gudenes dronning ba jeg til henne og hun hørte på meg. Det fikk meg til å føle meg mer betydningsfull.
Følelsen av å bli holdt øye på jaget fortsatt meg. Når mørket hadde presset på, og det eneste som var på himmelen var stjerner, månen og noen rare tykke skyer.
Vi lagde oss et leirbål og stekte pølser som Brandon hadde tatt med fra byen. "Lion, går det bra?" Spurte Brandon. Ane hadde hodet hennes på fanget hans, og lå der og sov. Mens Brandon strøk henne varsomt på hodet.
" Jada..." Svarte jeg nonchalant. Jeg var enkelig i min helt egne verden, og tenkte på alt som bekymret meg. For det første: hvorfor hadde jeg ikke akkurat så god personlighet? jeg mener jeg har jo bestevenner, barndomsvenner og en ja type kjæreste, men fortsatt. Jeg fikk ingen til å le, jeg var ikke verdens peneste, jeg hadde ingen krefter og sportsskillsene mine vAr like gode som en død fisk. Det eneste som gjør meg spesiell er at jeg er den første og eneste datter av gudinnedronningen Hera. Og vet du hva mine krefter er? Jo det er jo å være ubrukelig. Og det er ikke så mye forskjell mellom meg og en bøtte med dritt.
" Jeg legger meg jeg" sa jeg. Siden jeg ikke likte å være der når de koste seg. Ane er jo dødspen så Brandon liker nok henne bedre. Jeg la meg ned på den kjærlige bakken i en busk. Øyelokkene mine føltes tunge så jeg knep dem isammen igjen, og snart ble den kjølige bakken ikke noe mer problem for meg.
****
Percys lepper plantet seg om mine, og det føltes som det bare var vi to i denne verden. Jeg lukket igjen øynene og lot kysset vare så lenge som mulig. Det føltes ekte,fantastisk og kjærlig på samme tid. Til slutt trakk jeg meg vekk fra ham og smilte til ham.
Men det var ikke lenger Percy, det var Brandon.
*****
Jeg bråvåknet fra drømmen av kniver som ble slipt mot hverandre og skrik. Jeg huket for å få et bedre inntrykk av hvem det var.
Det var tre menn med sverd, og sorte kapper. Han ene var en sort kentaur, men resten var menneskelignende skapninger.
Ane og Brandon var knytet fast til et tre, fem meter over bakken, sån at beina dems dinglet faretruende. Racerbåten var herpet, og på bunnen av stammen der Brandon og Ane dinglet faretruende over var det ild.
" Fortell meg hvor hun er!" Sa en veldig kjent stemme.
" VI SOM STOLTE PÅ DEG, DIN FORÆDDER. Jeg kan ikke tro at Lion faktisk ville være sammen med deg you son of a bitch!" Skrek Brandon. Men når han gjorde dt falt tauet en meter ned med ane og Brandon singlene etter. Det var akkurat da jeg kom borti en kvist og den brakk. Mannen som hadde spurt dem snudde på seg fordi tydeligvis var den knekken så høylytt.
Men det var ikke det som sjokkerte meg mest, fordi den mannen var ikke en mann, det var en gutt.
Det var Percy.